Tilsynsmyndighetene våre fremstår ofte som kontrollører som skal finne feil og avvik ute på en arbeidsplass eller hos en arbeidsgiver. Vi glemmer litt at meningen er å øke eller opprettholde kvalitet. Vi har over 50 tilsynsmyndigheter i Norge, og blant disse finner vi i tillegg til grossist- og apotektilsyn arbeidstilsyn, biltilsyn, datatilsyn, helsetilsyn og post- og teletilsyn. I tillegg utføres det tilsyn av statsforvaltere og andre offentlige instanser. Det er mange som skal se hverandre i kortene, og av og til havner saker i det offentliges søkelys hvor kontrollørene har kontrollert kontrolløren. ALLE har forbedringspunkter og ingen er perfekte.

I disse dager gjennomfører det nye Direktoratet for medisinske produkter (DMP) en elektronisk kartlegging av alle landets apotek. Dette ble gjort årlig frem til 2009, og etter 14 års pause er de nå på ballen igjen. Dette er udelt positivt, og med tanke på hvor få apotektilsyn som SLV (nå DMP) har gjennomført hvert år, er denne kartleggingen uten tvil viktig. Det er viktig å få vite mer om hver enkelt apotekenhet. Det er tross alt legemidler, medisinske produkter og autorisert helsepersonell det er snakk om, og apotekområdet er med god grunn gjennomregulert fra topp til bunn. Vi kan tross alt ikke være -ish på dette området, og kanskje vil den nye organiseringen i DMP gi apotek et større fokus?

Så skjønner jeg selvfølgelig at slike kartlegginger regnes som «støy» i en ellers hektisk hverdag. Hvor mange multidoser, åpningstid, farmasøytårsverk, teknikerårsverk, anbrudd, helsetjenester etc. – alt som etterspørres, skal dokumenteres. Heldigvis for DMP er det farmasøyter som har ansvaret, da vet vi nemlig med 100 prosent sikkerhet at rapporteringen blir nøyaktig og riktig – helt ned til desimalene. Så er det jo å håpe at DMP bruker all denne informasjonen til noe nyttig. Farmaceutene ønsker gode apotek, med nok farmasøytisk kompetanse til at apotekene oppleves som de lavterskel helsetilbudene med høy kvalitet som samfunnet med rette forventer. Vi ønsker særlig nok personale til å gjennomføre nye helsetjenester, gi god informasjon, tid til kompetanseheving og mulighet å puste ut – av og til.

Systematisk tilsyn foregår selvsagt også der det finnes, brukes og håndteres legemidler UTEN at det er farmasøyter er involvert. Et kjapt søk inne på Helsetilsynets sider viser at tilsyn foretatt ute i en del av Norges 357 kommuner, nesten utelukkende gir strykkarakter. Det mangler systematisk opplæring, kontroll, instruksverk, formalisert ansvar, legemiddelgjennomganger, avviksoppfølging etc. Medisinrom står ulåst, A- og B-preparater ligger åpent i kasser, dosetter glemmes, sykehjemansatte kan ikke dokumentere medisinhåndteringskurs, ansvarsforhold er uklare, legemiddelgjennomganger gjøres ikke rutinemessig og avvikssystemene er ikke iverksatt. En liten fun fact er da for øvrig at i de tilfellene det ER farmasøyt involvert, enten innleid eller ansatt kommunalt, så er disse tingene på plass i mye større grad. Noen avvik er det, selvsagt er det det, men at ansatte, beboere og brukere i kommuner med farmasøytisk kompetanse tilgjengelig opplever høyere kvalitet i legemiddelhåndteringen, er det ingen tvil om. Farmaceutene sier dette til alle politikere som vi møter: Hva med å rett og slett lukke avvikene med å ansette en farmasøyt?

Et tilsyn gir oss altså viktige svar, selv om det der og da kan oppleves som pirk og kritikk. Tilsyn avdekker hva som fungerer, hva som må endres, hva som må ut og hva som må inn. Farmaceutene er positive til at alle organisasjoner gis mulighet til å gjøre grep og endre kurs for å heve kvalitet og sikre god drift. Vi heier altså på tilsyn som gjøres med hensyn og som mottas med vidsyn!

Birgitte Lloyd, leder av Farmaceutene

(Publisert i NFT nr. 2/2024)