Tiden går fort når det er mye å gjøre, og min rolle tar meg til nye steder og mennesker som gir verdifulle møter og innsikt. For meg handler ledergjerningen om å spre kunnskap og entusiasme, lære mer, lære nytt og å la meg begeistre av farmasikolleger som er så ­innmari viktige i sine roller.

Sentralstyret har vært med Arbeidslivsutvalget til Brussel, og vi har blitt enda bedre kjent med aktive og dyktige farmasøyter som bidrar inn i egen fagforening. Vi ­diskuterte arbeidslivsrett og foreningspolicy, og fikk høre gode foredragsholdere fortelle om Norges rolle inn mot EU. Også innen helse og legemidler sitter Norge på gangen utenfor EUs lukkede selskap og får beskjed om hva som gjelder når festen er over. Vi er «med», men ikke med på avgjørelsene som tas, dessverre. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at de ansatte i Norway House jobber målrettet og godt på de arenaene som finnes, men det sier seg selv at det hadde vært fint å få lov til å påvirke retning og avgjørelser. Det hjelper ikke stort at vi er storebror i gjengen på gangen, når den består av Island og Luxembourg. Og oss.

Hjemme i Norge har det vært generalforsamling i EPhEU, og det var fantastisk gøy å være vertskap her i Oslo for de europeiske søsterorganisasjonene våre. Farmasøytiske organisasjoner i Europa er like OG forskjellige på samme tid, og det er lett å la seg inspirere av blant annet britisk stå-på-vilje, fransk fornyelse og polsk entusiasme. Farmasi forener over landegrenser.

Farmaceutene møtte politikere på Stortinget i slutten av oktober for å snakke om kommunefarmasi, og vi tok turen til Sande i Vestfold en drøy måned senere for å forklare lokalpolitikere hvorfor en kommune SELVSAGT bør ha sin egen farmasøyt. Jeg er fryktelig stolt over å se at jobben vår bærer frukter, og lover å følge med på Holmestrand kommune, som på vår oppfordring nå har bestemt seg for å ansette en farmasøyt i 2024!

Vi jobber selvsagt på videre, og lover å fortsette å hjelpe norske kommuner til å forstå at legemiddelkompetansen vår er helt avgjørende for et robust helsevesen. Ekstra gøy er det dessuten å ha dette som bakteppe, når turen om noen dager går til Tromsø for å dele ut prisen Årets farmasøyt. Ellen Riksvold i Tromsø kommune er en foregangsfigur innen norsk kommunefarmasi, og det er en vel fortjent pris for systematisk og banebrytende arbeid innenfor et felt som bare blir viktigere. Gratulerer!

Som sagt, en leder har mange og spennende oppgaver. Jeg har vært på sentralstyreseminar på Fornebu, Farmasidager på Ullevål, Virke-OU-seminar på Lysebu, møtt Apokus, Apotekforeningen, Legeforeningen og Pensjonistforumet vårt. Møtet som allikevel ga mest ettertanke, var møtet nestleder (Era Gruda) og jeg hadde med farmasøyt Christin på Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo. I Herslebs gate på Tøyen, over Kirkens Bymisjon, er det nemlig farmasøyter som jobber på dugnad for å hjelpe utenlandske borgere med trygge legemidler og helsehjelp. De sørger for kvalitet i håndteringen, gode og sikre kontrollsystem, og farmasøytfaglig trygghet i legemidlene som deles ut. Hatten av for disse som bruker av sin tid og kompetanse for å hjelpe mennesker i nød her i Oslo. Vi fokuserer ofte på bidragene som skjer til utlandet, men til Helsesenteret i Herslebs gate kommer det også mennesker som trenger varme og omsorg, og jeg er veldig stolt over å se at også her er farmasøyter en naturlig del av helseteamene som gir hjelp og pleie.

Gjennom møtet med andre er man hele tiden i bevegelse, sies det. Det er med andre ord ingen grunn til å stå stille. Jeg vil få ønske alle medlemmer en riktig fin desember og alt godt for julen og det nye året.

Birgitte Lloyd, leder av Farmaceutene

(Publisert i NFT nr. 9/2023)