Farmasøyter er flinke folk. Flinke til å finne feil, til å se det som kan gjøres bedre, til å finne tilfellene som er annerledes enn hovedregelen. Vi er kritiske til arbeidet vi utfører og kontrollerer oss selv hele tiden. Dette er en del av jobben vår og gjør oss dyktige til å ta beslutninger basert på dokumentasjon og opprettholde kvalitet, levering og stabilitet.

Men, når noen spør deg hva som er dine sterke og svake sider, har du lagt merke til at det ofte er de samme elementene som går igjen? Så akkurat disse kvalitetene som gjør oss gode, kan de også være negative?

Farmasøyter finner feilene og avvikene; når det gjelder håndtering og bruk av legemidler, er det viktig at treffprosenten blir så høy som mulig. Men når vi snakker om potensialet i vår egen profesjon og yrkesutøvelse, kunne vi lagt litt mindre vekt på alle «avvikene» vi kan tenke oss og heller mer vekt på det som er bra?

Farmasøyter ser det som kan gjøres bedre. Det bidrar til høyere kvalitet og når det for eksempel øker holdbarheten til et legemiddel, er det veldig bra; samfunnsøkonomisk og effektivt. Men hva når man søker etter noen som kan gjøre en oppgave, lar vi være å melde oss fordi vi tenker at noen andre kan gjøre den bedre enn oss? «Jeg er jo bare farmasøyt.»

Når det gjelder å finne feil ved oss selv, er det to grupper farmasøyter som er spesielt gode på det; reseptarfarmasøyter og de som jobber i apotek. Det er i alle fall de to «feilene» jeg har hørt mest av gjennom mitt yrkesliv; «jeg er bare reseptar» og «jeg jobber bare i apotek». Det synes jeg er veldig trist og noe jeg synes vi bør holde oss for gode for.

En reseptarfarmasøyt er en bachelor som er ­autorisert helsepersonell på linje med mange andre helseprofesjoner. Når hørte du noensinne en sykepleier, radiolog, radiograf, audiograf, ergoterapeut, bioingeniør, optiker, vernepleier eller fysioterapeut unnskylde seg for at de «bare» var det?

En farmasøyt som jobber i apotek, er kanskje den med størst mulighet til å påvirke enkeltpersoners fremtidige helse, enten det er relatert til legemiddelbruk eller generelle livsstilsråd. Det er også i apoteket at farmasøyten må bruke all sin kunnskap til å finne relevant informasjon og identifisere muligheter for feil, med ufullstendig informasjon og utålmodig kø i lokalet, samtidig som man skal håndtere etikk og forretning. Jeg skjønner ikke hvordan det blir til «bare apotek».

I det nye året vil jeg utfordre deg til å fremheve det som er bra, enten det er du eller andre som gjør det. Smått eller stort, fortell det til kolleger, ansatte, ledere og deg selv.

Urd Andestad, leder av Farmaceutene

(Publisert i NFT nr. 1/2023)