Birgitte vil at alle skal vite hva en farmasøyt er
Etter snart 25 år som medlem i Farmaceutene, ønsker Birgitte Lloyd å ta over ledervervet og være med på å gjøre «farmasøyt» til allmennkunnskap. Her svarer hun på spørsmål fra Valgkomiteen.
— Hva motiverte deg til å stille til valg som lederkandidat for Farmaceutene?
— Et brennende ønske om å jobbe for å synliggjøre farmasøyter og å skape medlemsengasjement nedenfra og opp i foreningen. Jeg har vært aktiv i fagforeningen i hele mitt voksne yrkesliv, først på lokalt nivå og senere i Sentralstyret. For meg har det vært en selvfølge å bidra inn i en fagforening som jobber for meg og mitt fag, og jeg har alltid hatt et engasjement rundt farmasi, farmasøyter og arbeidsliv. Jeg har fått lov til å delta i mange viktige diskusjoner, og det har vært givende å få være med på å påvirke og å lære. I tillegg til at jeg har truffet utrolig mange dyktige farmasøyter i løpet av snart 25 år som medlem.
Farmaceutene
— Du har vært med noen år i Sentralstyret. Hva tar du med deg herfra som vil være nyttig i en rolle som leder av foreningen?
— Jeg har fått være med som sentralstyremedlem under tre dyktige ledere og tar med meg det beste fra hver av dem når det gjelder å skape engasjement, sortere i sakene vi jobber med og finne riktig fokus rundt hva Farmaceutene skal være for medlemmene. I tillegg har jeg fått kunnskap og innsikt i foreningens mer praktiske drift gjennom vår dyktige generalsekretær og sekretariatet for øvrig – det mener jeg er svært verdifullt. Det å delta i Sentralstyret har dessuten gitt meg mulighet til å møte farmasøyter med et annet perspektiv på farmasi og arbeidslivet for øvrig, og det ser jeg som både viktig og nyttig når man skal lede en forening som skal være for alle farmasøyter.
— Hva er du mest opptatt av på vegne av foreningen og den farmasøytiske profesjonen de neste to årene?
— Jeg ønsker å jobbe videre for å få til at foreningen er tydelig til stede der medlemmene er, og at det å være tillitsvalgt skal oppleves som givende og spennende. Vi må fortsette å fokusere på at omorganiseringen skal få satt seg og at samarbeidet mellom de ulike nivåene er godt. Jeg har en drøm om at tittelen «farmasøyt» skal bli allmennkunnskap, og at enda flere flinke unge ønsker å bli en av oss.
— Foreningen har ikke i nyere tid hatt en lederkandidat som kommer direkte fra en apotekerstilling. Hvilke tanker gjør du deg om å endre fokus fra apotekdrift og det kommersielle til det mer faglige i foreningsdrift og fagforeningsarbeid?
— I min jobb som apoteker har jeg alltid hatt et stort hjerte for faget og rollen som en viktig helseaktør. Trygg og god drift er selvsagt også viktig, sammen med evnen til å prioritere både tid og økonomi. Jeg er stolt av jobben som gjøres ute i apotekene, og jeg ønsker å ta med meg den yrkesstoltheten inn i egen fagforening. Det å ha trygge arbeidsplasser med gode og sunne arbeidsforhold er dessuten vinn-vinn, for det lønner seg å ta godt vare på folkene som skaper verdiene.
Farmasøytisk kompetanse
— Mange helsepersonellgrupper har offentlige godkjente spesialiseringsordninger. Både kommunefarmasi, klinisk farmasi på sykehus og apotekfarmasi er eksempler på områder hvor en slik godkjenning kunne vært aktuelt. Hvordan kan offentlig godkjent spesialisering av farmasøyter tydeliggjøre kvaliteten på kompetansen?
— Det å ha en standardisert offentlig ordning vil gi en sikkerhet og forutsigbarhet rundt kompetansen til en slik spesialist. I tillegg vil det helt klart være en anerkjennelse av farmasøyten som fagperson, og det vil kunne være viktig med tanke på samarbeid og faglig tyngde inn mot for eksempel annet helsepersonell.
— Har du noen tanker om hvordan et slikt arbeid kunne vært realisert?
— Dette har blitt diskutert i Sentralstyret flere ganger, og det har vært gode diskusjoner og positive tilbakemeldinger. Utfordringen vil være å få en slik offentlig ordning finansiert og kvalitetssikret, og det er naturlig å se på tilsvarende ordninger hos sammenliknbare grupper når man skal vurdere veien videre.
Farmasøytens rolle i samfunnet og helsetjenesten
— Et av aspektene som trekkes frem i NOU-en om apotek «Fremtidens apotek – fleksibelt og forsvarlig» er at det må legges til rette for god samhandling mellom helsepersonell på apotek og annet helsepersonell. Om du skulle foreslått ett konkret tiltak her, gitt din erfaring som farmasøyt i apotek, hva hadde det vært?
— Nye og effektive plattformer for elektronisk kommunikasjon. Vi har akkurat parkert faksen for overføring av resepter (!), og det er nødvendig å fortsette jobben mot rask og sporbar kommunikasjon mellom apotekfarmasøyter og forskrivere.
— Vi kommer ikke utenom at utvalgets flertall i NOU-en om apotek foreslår å fjerne kravet om at apotek skal være fysisk tilgjengelig for kunder. Høringen vil nok være avsluttet før valget, men hva tenker du om retningen dette forslaget peker ut for farmasøytens fremtidige rolle?
— Nettapotekene er kommet for å bli, og jeg synes det er viktig å sette tydelige krav til disse når det gjelder oppfølging av apotekkunder og ikke minst tilgjengelighet av farmasøyt på lik linje med apotek med fysisk utsalg. Farmasøyter skal være der det er legemidler, og vår rolle er å sørge for riktig og trygg bruk, uansett om det er ansikt til ansikt, via en chattetjeneste eller en videosamtale. Min personlige erfaring er at svært mange kunder setter pris på den nærheten et fysisk apotek gir, og jeg har absolutt ingen tro på at farmasifaglige råd og helsetjenester blir umoderne.
— I utredningen fra Helsepersonellkommisjonen, «Tid for handling», vises det til at tilstrekkelig og kompetent personell er avgjørende for at samfunnet skal kunne tilby helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. I 2014 fremmet Helsedirektoratet forslag om at kommunene bør ansette kommunefarmasøyt, men dette er bare skjedd i et fåtall kommuner, og i underkant av 40 farmasøyter er ansatt i kommunal helsetjeneste. Hvordan tenker du at foreningen kan bidra for å øke antallet kommunefarmasøyter?
— Helt konkret: Farmaceutene bør på banen og minne myndighetene om verdien av kommunefarmasøyt hver gang det oppstår hendelser som omtales i media som «legemiddelrelaterte». Farmaceutene kan lage en helhetlig og konkret plan på hvordan vi skal jobbe målrettet og systematisk opp mot kommunene og opplyse dem om verdien av å ha en legemiddelekspert tilgjengelig i eget hus.
Farmasøytiske tjenester
— Medisinstart og inhalasjonsveiledning og vaksinering er farmasøytiske tjenester som apotekene tilbyr og er avhengig av den farmasøytiske kompetansen. Som farmasøyt i apotek har du jo sikkert utført noen av disse tjenestene, hva ser du for deg kunne vært en videreutvikling av disse, både i og utover apotek?
— Jeg og de andre farmasøytene på apoteket jeg leder, utfører alle disse tjenestene, og jeg opplever at helsetjenester gir en merverdi i alle ledd. Det er en verdi for oss som helsepersonell når vi øker vår kompetanse og styrker vår rolle/posisjon, og selvsagt en verdi for pasientene som får hjelp og veiledning av en yrkesgruppe med høy tillit i samfunnet. Jeg opplevde at koronaperioden styrket vår rolle som samfunnskritisk, og jeg er opptatt av å fortsette jobben med å vise at apotek både er tilgjengelige og viktige. Helsetjenester er en viktig arena for å vise hvem vi er, og jeg ønsker flere slike velkommen. Medisinstart kan absolutt utvides til å gjelde flere diagnoseområder. I tillegg ønsker jeg meg standardiserte legemiddelgjennomganger og mulighet til å rekvirere flere vaksiner.
— Hvordan kan farmasøyter selv bidra med å fremme merverdien av den farmasøytiske kompetansen i møte med kunder/pasienter og annet helsepersonell? Hvordan kan det eventuelt bidra til nye tjenester?
— Vi må bruke kompetansen vår og vise hvilken rolle vi kan ta i å sørge for at legemidler brukes riktig. Hvert kundemøte teller, og for apotekfarmasøyter betyr det at vi må ta rollen det innebærer å ha ekspedisjonsrett på alvor og være tilgjengelige. Gi råd, sørge for at pasientene bruker legemidlene riktig, tørre å ta kontakt med forskrivere og synliggjøre at vi er en viktig del av Helse-Norge. Apotekfarmasøyter finnes i lokalsamfunn i hele landet, og jeg ønsker at vi skal være et førstevalg når det gjelder legemiddelinformasjon og trygg legemiddelbruk. Både for kunder/pasienter, men også for helsepersonell vi samarbeider med. For at myndighetene i enda større grad skal se verdien av helsetjenestene vi gir, må vi tørre og ville gjøre jobben som kreves. Jeg er helt sikker på at for eksempel vaksinering i apotek, og dermed økt vaksinasjonsgrad i befolkningen, har gitt oss en gyllen mulighet til å vise hva vi kan bidra med.
Etikk
— En farmasøyts hverdag kan i mange tilfeller være preget av en følelse av mangel på tid. Hvordan tenker du man kan få til en god prioritering mellom faglig utvikling og kommersiell virksomhet i apotek og andre arbeidsplasser?
— Jeg har også kjent på at det ikke er tid nok til alt som skal gjøres, og det å holde seg faglig oppdatert er en oppgave som aldri blir ferdig. Endringer kan tidvis skje raskt, og det å holde tritt med nye behandlingsformer og legemidler, nye kvalitets- og forskriftskrav og endringer i regelverk er utfordrende. Jeg ønsker at verdien av oppdaterte farmasøyter i enda større grad får fokus, og at det særlig i jobber hvor man ikke normalt styrer arbeidsdagen selv, kan settes av tid til dette på fast basis. Det å ha faglig kompetente arbeidstakere er lønnsomt på alle arbeidssteder, og i tillegg til høy kvalitet på jobben som gjøres gir det fordelen av at ansatte føler seg viktige og at jobben de gjør tas på alvor.
Samarbeid med andre foreninger og helseprofesjoner
— På hvilke arenaer mener du farmasøyter kan/bør samarbeide med annet helsepersonell – og i den forbindelse, hvilke tanker gjør du deg rundt allianser med andre foreninger for å fremme dette samarbeidet?
— Farmaceutene bør alltid være åpne for samarbeid som gir en positiv synergieffekt. Vi har alltid noe å lære av andre, og det å samarbeide sentralt vil også kunne gjøre det enklere å samarbeide lokalt. Farmaceutene har ved flere anledninger deltatt i samarbeid med foreninger for annet helsepersonell (apotekteknikere, leger, tannleger, optikere med flere), og fokuset har blant annet vært å fremme folkehelse og riktig legemiddelbruk. Slike samarbeid ser jeg som svært nyttig, og det er også med på å gi oss muligheten til å ha de uformelle, men viktige kontaktpunktene.
Farmaceutene er foreningen for alle farmasøyter
—Etter omorganiseringen av foreningen fikk vi kun direktevalgte styremedlemmer. Noen vil kanskje mene at foreningens kontakt med de ulike arbeidsplassene utover apotek er blitt noe mindre som følge av dette. Hvordan tenker du at foreningen skal jobbe for å ivareta alle farmasøyters interesser?
— Det er et mål at Farmaceutene også skal være et selvsagt fagforeningsvalg for farmasøyter utenfor apotek. Det betyr at vi må engasjere oss i og løfte saker som er viktige for medlemmene der de faktisk er. Det innebærer igjen at vi må ha en klar målsetting om å tydelig vise at vi gjør nettopp det. Medlemmene våre fortjener å føle seg sett og hørt, og der har Sentralstyret en jobb å gjøre fremover. Slike tilbakemeldinger må vi ta på alvor.
— Engasjementet til farmasøyter i profesjon- og fagforeningsarbeid er nok varierende. Hvordan kan foreningen jobbe for å løfte dette engasjementet?
— For mange farmasøyter er nok tillitsverv og fagforeningsarbeid litt for ukjent til at man ønsker å ta på seg en slik oppgave uten at man sikkert vet hva man går til og hvor mye tid det vil ta. Vi må derfor jobbe med å lage tydelige rolle- og oppgavebeskrivelser og sørge for at engasjementet skapes på alle nivåer. Folk er i større grad villige til å engasjere seg og bidra når de vet hva de går til. Det er også helt avgjørende å få regionale og lokale innspill på det vi driver med i Sentralstyret, og vi må sørge for at medlemmene får arenaer hvor deres stemmer blir hørt og lyttet til. Det å være en synlig forening er viktig – kanskje spesielt for å fremme fellesskapsfølelsen.
(Publisert i NFT nr. 3/2023)