Urd vil gjøre farmasøytene mer synlig

dsc_6376.jpg
Viktig fellesskap: Urd Andestad mener Farmaceutene er et viktig fellesskap for ­farmasøyter, som hun ønsker å være med på å bygge videre. Foto: Tore Rasmussen SteienFoto: Tore Rasmussen Steien

Urd vil gjøre farmasøytene mer synlig

Lederkandidat Urd Andestad vil at det skal være en selvfølge for journalister og andre å ta kontakt med henne og Farmaceutene når det handler om legemidler.

— Hva motiverte deg til å stille til valg som lederkandidat for Norges Farmaceutiske For­ening (Farmaceutene)?
— Helt siden jeg studerte har Farmaceutene representert et fellesskap for farmasøyter; et fellesskap med en stemme som blir hørt og som utgjør en forskjell. Siden jeg begynte å jobbe har jeg stort sett vært involvert i dette fellesskapet gjennom ulike verv. Jeg er ydmyk over den betydningen Farmaceutene har for den enkelte farmasøyt, for gruppen vår og for samfunnet. Å få bidra inn i dette arbeidet og bygge det videre har motivert meg til å stille til valg.

Samarbeid med andre profesjoner
— Hva brenner du mest for på vegne av Farmaceutene de nærmeste to årene?
— To områder peker seg ut: Samhandling med annet helsepersonell og legemiddelproduksjon i Norge. Vi må øke samhandling med annet helsepersonell. Farmasøyter er legemiddelekspertene, både på legemidler og legemiddelsystematikk. Det er vårt ansvar å bruke denne kunnskapen i samarbeid med annet helsepersonell, slik at legemiddelbehandling til den enkelte pasient og helsetjenestene generelt blir bedre. Farmasøyter skal være der legemidler diskuteres og brukes.
— Hvordan bør foreningen arbeide for realisering av dette?
Farmaceutene bør styrke samarbeidet med andre fagprofesjoner på organisasjonsnivå og se hvordan man sammen kan legge til rette for samarbeid i praksis. Og vi må ta tak i erfaringene vi allerede har. Foreningen har godt over 4000 medlemmer. Det er mange ideer som er gjennomført eller som ventes på å settes i gang. Farmaceutene kan legge til rette for at disse ideene og erfaringene deles som inspirasjon til lokale initiativ. Kraften i foreningen vår ligger hos medlemmene og deres erfaringer og kunnskap.
Når det gjelder produksjon av legemidler i Norge, mener jeg at uten tilgang på legemidler har vi ikke en fullverdig helsetjeneste. Det økende tallet på mangelsituasjoner viser oss hvor sårbart dagens effektiviserte produksjon av både virkestoff og legemidler er. Covid-19 har synliggjort hvor fort normaltilstanden kan endre seg.
Og så har vi Curida som har vist at produksjon i Norge er mulig og kan være levedyktig. Nå må alle aktører samarbeide for å finne ut hva Norge bør ha av produksjon og hvordan dette skal gjøres. Foreningen må fortsette jobben med å bidra til å sette fokus på problemstillingen, legge til rette for diskusjonene og at alle parter blir tatt med på råd og hørt. Nedsettelsen av arbeidsgrupper i Helsedirektoratet viser at det går i riktig retning, men vi har fremdeles en vei å gå.

Arbeidsliv
— Hvordan tenker du å bruke din stilling til å gjøre arbeidslivet bedre for farmasøyter?
— Opplevelsen av et godt arbeidsliv er veldig avhengig av den enkeltes preferanser. Jeg tenker at en måte å få et godt arbeidsliv på er å ha ulike muligheter enten på nåværende arbeidssted eller å ha mulighet til å skifte arbeidssted. Da kan den enkelte prioritere hva som er viktig for en selv, og man får en mer balansert forhandlingsposisjon i forhold til nåværende og kommende arbeidsgiver.
Gjennom min stilling ønsker jeg å bidra til å åpne for nye arbeidsoppgaver og muligheter både i og utenfor apotek. Farmasøyter skal være uunværlige og etterspurte.
— Hvilke muligheter og utfordringer gir for­eningens nye organisering, slik du ser det?
— Den nye organiseringen bygger på ­direkte­-
valgte sentralstyremedlemmer som også ­deltar i regionene. Denne integrasjonen kan bidra til en ­tettere involvering av de lokale grupper og ­regionene inn til Sentralstyret.
Med de nye strukturene må vi finne en plass og forum til de ulike diskusjonene slik at ingenting faller mellom to stoler. Samtidig som det er noe man må være oppmerksom på, gir de nye fora også muligheter til en bredere diskusjon i medlemsmassen.

Farmasøytisk kompetanse i fremtiden
— Hva slags kompetanse bør farmasøytene besitte i fremtiden, blant annet med tanke på den digitale revolusjonen?
— Det er én konstant i vår verden, og det er endring. Farmasøyter må, som alle andre, ha endringskompetanse.
— Foreningen har en offisiell politikk på at ­resertifisering er ønsket for alt helsepersonell ­inkludert farmasøyter. Hvilke tanker har du om ­hvordan dette kan realiseres?
— Farmasøyter er en helseprofesjon. For å fremme resertifisering av alt helsepersonell må vi samarbeide med andre helseprofesjoner som også mener dette. Sammen må vi etablere et budskap om hva resertifisering bringer av verdi og vise hvordan det kan løses.
— Formalisert videre- og etterutdanning for farmasøyter – hvordan kan vi organisere og løse det?
— For farmasøyter er FEVU-systemet et steg på veien. Foreningen har tatt et ansvar for å sette ­utdanningen medlemmene våre tar inn i et system. Dette gjør det mulig å vise til beslutningstakere at det er vilje og evne hos farmasøyter til å videre- og etterutdanne seg. Det er viktig å huske at det er langt frem til det eventuelt foreligger en formalisert løsning. Vi må lære av andre foreninger som har gått veien før oss og legge en ­langsiktig plan for gjennomføring.

Farmasøytens rolle
— Hvordan vil du bidra til at Farmaceutene kan fremheve profesjonen enda mer?
— Farmaceutene er en fagforening som møter mange åpne dører og har gode og konstruktive dialoger. Dette må vi opprettholde og bygge videre på. Gjennom dialog og samarbeid med etater, andre foreninger og institusjoner kan vi skape erfaringer som bringer oss videre.
— Hvordan kan vi vise at farmasøyter kan mer enn å være på apotek?
— Både i og utenfor apotek er det mange farmasøyter som viser dette hele tiden gjennom sitt daglige virke. Vi må ta et steg tilbake og se hvordan vi kan sanke ­erfaringer fra medlemmene og gjøre vår verdi og betydning tydligere, både for oss selv og andre.
— Hvilke områder tenker du er viktig at farmasøyter bidrar på?
— Det er flere, men la meg nevne et spesielt: Det er å øke systematisk samhandling rundt legemidler. ­Farmasøyter kan bidra til å sette legemiddelbehandling, informasjon og oppfølging i system til støtte for annet helsepersonell og pasientene.

Beredskap og legemiddeltilgang
— Vi har nå hatt en situasjon der apotekene og ­farmasøytene har vært definert som kritiske samfunnsfunksjoner. Hvilken lærdom kan være nyttig å ta med seg videre fra et farmasøytisk ståsted?
— Det er mye lærdom som er generell og ikke nødvendigvis knyttet til det å være farmasøyt:

  • Tenke nytt og omstille seg med de ressursene som er til rådighet.
  • Ikke la krisen endre alt, men å opprettholde det man kan.
  • Ta ekstra hensyn til menneskene rundt seg.

Når farmasøyter har en samfunnskritisk funksjon er det viktig at vi tar med oss lærdommen tilbake til den nye hverdagen og bruker den til å forberede oss til neste krise, liten eller stor, lokal eller global.
— Hva kan farmasøyter bidra med, tenker du?
— Farmasøyter er legemiddeleksperter og har forståelse for hele legemiddelkjeden. Gjennom sin forståelse kan farmasøyter ha et bredere perspektiv på tilgang til lege­midler enn mange andre. Denne forståelsen kan de bruke til å nyansere eller korrigere ­disku­sjoner som bidrar til at beslutninger som tas er mer ­opplyste og bedre fundamentert enn de ellers ville vært.
I Norge er farmasøyter representert i alle ledd i legemiddelkjeden, så det gjelder at farmasøytene er seg bevisst kompetansen de har og deler den med de andre. Farmaceutene kan bidra på et mer ­overordnet nivå med å synliggjøre kompetansen vår og bidra til at farmasøyter er inkludert i arbeid som har med ­legemidler å gjøre.

Tjenester i apotek
— Betalte farmasøytiske tjenester som blant annet Medisinstart og inhalasjonsveiledning er blitt ­innført som en ordinær tjeneste i apotekene. Hvor ser du for deg at veien videre går?
— Å bruke farmasøyter som en større del av ­pasientens helsetjeneste er utvilsomt ­riktig, så ­tilbud av slike farmasøytiske ­tjenester er noe som må ­utvikles og utvides. Per nå er det kun enkeltstående ­tjenester som tilbys særskilte grupper. Det blir derfor viktig å få en struktur som underbygger en helhetlig videreutvikling av eksisterende og nye helsetjenester, gitt av farmasøyter.
— Hvordan kan Farmaceutene underbygge dette?
— Som representant for farmasøytene kan ­Farmaceutene gi ­tjenesteapparatet innspill knyttet til forsvarlighet og kvalitet i arbeidet, og bidra til å ivareta farmasøytenes interesser og faglighet, samtidig som pasienten settes i sentrum.

Etikk
— Hvordan få til en god prioritering mellom faglig og kommersiell virksomhet i apotek og andre arbeidsplasser?
— Farmasøyter står daglig i utfordringer der ­faglighet og ­kommersiell virksomhet synes å være motstridende. Enkelte av disse utfordringene er gjort synlig for befolkningen; for eksempel salgsfremmende aktiviter i apotek og prising av legemidler. For at ­farmasøyter skal fortjene tillit fra befolkningen er det viktig at våre medlemmer gjør reflekterte valg. ­Farmasøyter må kunne identifisere etiske problemstillinger, reflektere over disse og ha rom for å diskutere utfordringer med andre. Generelle utfordringer kan løftes opp på bransjenivå, andre må løses lokalt. Her kan foreningen være en støttespiller ved å sette etikk på agendaen og lage rom for å diskutere utfordringer som man støter på.

Media
— Farmasøyter har et stort ønske om å være ­synlige i medie-Norge. Hvordan kan du og ­Farmaceutene bidra til større ­synlighet av farmasøyter i norske medier?
— Når legemidler er på agendaen, er det viktig at Farmaceutene blir oppfattet som en naturlig aktør i debatten og som journalister henvender seg til for å få informasjon. Denne posisjonen kommer ikke av seg selv og må opparbeides gjennom systematisk og nitid arbeid. Ved å være proaktive og delta i ­diskusjoner om legemidler kan vi gjøre oss selv til en naturlig del av debatten.
— Hva kan farmasøyter selv bidra med?
— Farmasøyter kan bidra med å uttale seg i ­diskusjoner, enten det er lokalt, regionalt eller ­nasjonalt. Offentlige diskusjoner er med på å forme verden vi lever i, og farmasøyter har mye å bidra med både av kunnskap og refleksjoner. Dersom flere farmasøyter deler sine tanker, vil vi være med på å belyse, nyansere og opplyse mediabildet, og personer som følger samfunnsdebatten.

Covid-19
— Hvordan tror du pandemien vil påvirke arbeidsmarkedet fremover?
— Behovet for helsetjenester og kompe­tent ­helsepersonell vil alltid være til stede, kanskje i større grad enn tidligere, så arbeidsmarkedet for farmasøyter vil forhåpentligvis berøres i mindre grad enn for andre. Samtidig er mye av inntjeningen i apotek basert på mersalg, sviktende salg kan selvsagt medføre ­n­edskjæringer, spesielt i områder med overetablering.
— Hvordan tror du pandemien vil endre måten farmasøyter arbeider på i apotek, sykehusapotek, industri og andre deler av farmasien?
— Pandemien har satt oss i stand til å se på verden med nye øyne. Det har medført endringer i hvordan tjenester ytes og derfor hvordan vi arbeider. Flere ­jobber hjemmefra, og det legges mer til rette for ­digitale ­løsninger og tjenester.
Samtidig har pandemien vist oss en ­sårbarhet og gitt en ny giv til fellesskapsskapets innsats, kanskje ­spesielt lokalt. ­Situasjonen og restriksjonene har ­tvunget oss til å tenke nytt og implementere ­løsninger som tidligere ikke er blitt brukt. Og mye har vært ­positive endringer. Dette kan medføre at personer som tidligere ikke har vært åpne for endring, er mer villige til å se nytt på ­utfordringer og prøve nye løsninger. Uten at jeg vet helt hva, tror jeg at det som følge av pandemien vil testes ut nye former for samarbeid og strukturer som vil være med på å forme frem­tidens helsetjeneste.

 

Om lederkandidaten

Urd Andestad

Utdanning: Master i farmasi, Universitetet i Tromsø, 2005

Nåværende arbeidssted: Abbott, Market access manager

Tidligere arbeidssteder:
•    Sykehusapotekene Oslo
•    Helsedirektoratet
•    Apotek 1 Roseby
•    Statens legemiddelverk
•    Jekta apotek, Tromsø
•    Svanen apotek, Tromsø
•    Ila apotek, Trondheim
•    Byåsen apotek, Trondheim

Tillitsverv i Farmaceutene:
•    Medlem av Sentralstyret, 2019–
•    Leder for NFF-O, 2013–2015
•    Tillitsvalgt/styremedlem for medlemmer av NFF i Helsedirektoratet, 2012–2015
•    Styremedlem i NFF-O, 2009–2012

Andre tillitsverv:
•    Medlem av driftsstyret, Ammerud skole, 2016–2019
•    Medlem av tilsynsutvalg for to sykehjem i Grorud bydel, 2016–2019