Riktige oppbevaringsbetingelser skal man ikke kimse av

Riktige oppbevaringsbetingelser skal man ikke kimse av

(Siste nytt fra leder, publisert i NFT nr. 8/2020)

I midten av oktober kom det pressemelding fra ­regjeringen om at covid-19-vaksinen blir gratis. ­Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet skal sørge for at vaksiner og vaksinasjonsutstyr blir fordelt til ­kommuner og helseforetak.

Jeg er litt bekymret for om kommunene har den ­kompetansen de trenger for å sikre kvaliteten til ­vaksinene fra de blir distribuert fra Folkehelseinstituttet til de settes på pasienten. Flere av vaksinekandidatene ser ut til å ville kreve en eller annen form for kjølekjede.

Noen vaksinekandidater (bl.a. Pfizer, BioNTech) må for eksempel lagres ved 70 minusgrader, og overlever kun 1 døgn ved vanlig kjøling. Andre vaksiner (bl.a. Moderna) krever 20 minusgrader for lagring, og ­overlever kun rundt 7 døgn i vanlig kjøling.

Vi farmasøyter har jo kompetanse på oppbevaringsbetingelser og logistikk og vet jo hvor komplisert dette med kjølekjede kan være. Ikke bare distribusjonsmessig, men også lagringsmessig.

Og vi snakker her om store mengder som kommunene skal motta og oppbevare – siden en stor andel av kommunens innbyggere trolig skal ha vaksinen. Noen vaksiner må også settes to ganger. Dersom de er frosne, må de tines før bruk og skal ikke fryses igjen etterpå. Dette krever både god planlegging og gode rutiner i kommunene.

Det verste som kan skje er at vaksinene som ­settes er inaktive. Er man ikke vaksinert, vil man ta sine ­forholdsregler, men dersom man har tatt en vaksine, vil mange tenke at dette holder og droppe forholdsregler.
Jeg prøver nå å få litt søkelys på min bekymring i media, men om jeg lykkes, vil tiden vise. Forhåpentlig har du lest noe rundt dette andre steder når dette tidsskriftet kommer ut.

En annen prioritert sak som foreningen jobber med, er å få til en digital kommunikasjonskanal mellom ­fastleger og apotekfarmasøyter. Foreningen har siden i sommer hatt kontakt med fastlegeforeningene ­(Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for allmennmedisin) rundt dette, og de er også ­veldig klare for å få til noe slikt. Vi har sammen med Apotek­foreningen hatt møte med Helse- og omsorgs­departementet for å få til et utviklingsprosjekt. Vårt ­felles forslag er å få en digital kommunikasjons­kanal via et av de eksisterende/planlagte nasjonale ­verktøyene; Pasientens ­legemiddelliste og/eller ­Kjernejournalen og/eller ­Elektronisk meldingsutveksling.

Regjeringen foreslår et rekordløft for den nasjonale e-helseutviklingen med en økning på 317 millioner kroner i statsbudsjettet for 2021, så det burde ligge finansiering til «vårt prosjekt» for å komme med i Legemiddelprogrammet til Direktoratet for e-helse. Jeg krysser fingrene!!

Foreningens medlemmer som jobber i apotek, vil få tilsendt en spørreundersøkelse med forespørsel om eksempler på tilfeller der man skulle ønsket seg en digital kommunikasjonskanal med fastlegene. Jeg tror ikke vi kommer bort fra telefon med det som virkelig haster, men målet må i alle fall være å kunne slippe å sende informasjon via pasienter og faks. Jeg håper på å få sendt ut spørreundersøkelsen før jul, og at riktig mange av dere i apotek svarer!

Men først er det representantskapsmøte (RS)! 11. november har foreningen sitt første digitale RS. ­Personlig håper jeg at det blir det eneste digitale RS vi må ha i foreningen, for dette er et møte jeg ­virkelig skulle ha ønsket at vi kunne få møttes fysisk og ­snakket sammen.

Med ønsker om en smittefri høst,

Rønnaug Larsen,  
leder av Farmaceutene