Hva er IA-avtalen? 

IA-avtalen er en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, som opprinnelig ble inngått i 2001 som et samarbeid mellom myndighetene, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner. 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet representerer myndighetene og inngår avtalen på deres vegne. På arbeidstakersiden deltar LO, Unio, YS og Akademikerne, mens arbeidsgiversiden består av NHO, KS, Spekter, Virke og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i rollen som arbeidsgiver i staten. 

Avtalens primære mål er å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet. Et kjernepunkt er å fremme samarbeidet mellom tillitsvalgte og arbeidsgivere på den enkelte arbeidsplass, med sikte på å skape et godt arbeidsmiljø gjennom felles, forebyggende arbeidsmiljøinnsats. Siden 2001 har avtalen blitt fornyet fire ganger. 

Hva sier den nye IA-avtalen om sykelønnsordningen? 

I avtalen står det ​“Partene er opptatt av god trepartsdialog og viser til at endringer i sentrale velferdsordninger baseres på brede forlik. Partene vil bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting. Basert på kunnskapen innhentet som følge av denne avtalen vil partene bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak.”

Teksten innebærer at partene fremdeles har hånden på rattet i forhold til sykelønnsordningen og rammebetingelser som har betydning for sentrale velferdsordninger. Avtalen fastslår at endringer i sentrale velferdsordninger må baseres på brede forlik, og at partene i arbeidslivet skal involveres og inngå i brede forlik. 

Vi har forpliktet oss til en bred kunnskapsinnhenting om virkningsfulle tiltak for å få ned sykefraværet. Når dette er gjennomført er vi forpliktet til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak. Det vil være i strid med avtalen dersom myndighetene ensidig går inn for endringer i sykelønnsordningen og rammebetingelser omkring sykefraværsarbeidet. 

Hva er de viktigste virkemidlene i IA-avtalen? 

Staten bidrar med sentrale ressurser og virkemidler i IA-avtalen, hvor avtalepartene har forpliktet seg til å følge opp og tilrettelegge for aktiviteter som støtter avtalens intensjoner. For arbeidstakersiden er mobilisering og opplæring av tillitsvalgte en sentral forpliktelse i dette arbeidet. 

For Akademikerne er også disse virkemidlene viktig i den nye IA-avtalen: 

  • Bransjerettet innsats gjennom egne bransjeprogrammer, som har vært spesielt rettet mot bransjer med høyt sykefravær eller høy omstillingstakt. 
  • NAVs arbeidslivssentre som en organisatorisk enhet med oppgave å støtte IA-arbeidet i ulike virksomheter. 
  • Arbeidsmiljøsatsingen som skal gi skreddersydde verktøy for tillitsvalgte og ledere til bruk i det forebyggende arbeidet lokalt i den enkelte virksomhet.