Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) arrangerer en årlig tur for de tillitsvalgte innen akademia. I 2025 gikk den til trivelige ­Utrecht som er Nederlands fjerde største by med cirka 360 000 innbyggere.

Nederlands Eldste universitet

På studieturen til universitetet i Utrecht, landets eldste universitet, fikk de et godt innblikk i både likheter og ulikheter knyttet til utdanning og apoteklivet.

Farmaceutenes tillitsvalgte ble tatt godt imot av foredragsholderne; professor dr. Robbert Jan Kok, Director of education of the Department of Pharmaceutical Sciences, dr. Renske van Gestel, Director of the School of Pharmacy and Director of the master pharmacy, professor dr. Marcel Bouvy, Head of the Department of Pharmaceutical Sciences, dr. Julian Quodbach, Assistant Professor in the Division of Pharmaceutics og professor dr. Helga Gardarsdóttir, the Division of Pharmacoepidemiology and Clinical Pharmacy, ­Utrecht Institute for Pharmaceutical Sciences.

Universitetet har både bachelor- og masterutdanning, og tilbud rettet mot internasjonale studenter. Masterstudentene tas opp to ganger i året, og hvert kull teller 90 studenter. Bachelorene får ikke ekspedisjonsrett. Universitetet har ikke lov til å tilby deltidsordning, og det er studieavgift på 3000 euro per år (med mulighet for lån).

Lite bruk av karakterer og omfattende mentorordning

Ved opptak på bachelor har de hatt forskjellige løsninger. De har hatt lotteri og nå sist testing. Testing blir ansett som urettferdig, basert på at barn med akademikerforeldre kan få mye hjelp. Nå vurderes det en blanding av karakterer og testing.

Inntaket fra bachelor til master blir ikke vurdert på grunnlag av karakterer, og alle som kommer inn, blir vurdert individuelt.

Alle 180 masterstudenter deltar i et tutor (mentor)- system, dette er obligatorisk. Det blir satt opp to gruppemøter og to individuelle møter per år.
Studentene skal blant annet sette opp personlige mål og reflektere over egen kompetanse. For mange er dette uvant, men masterstudentene vokser på mange plan med en slik ordning.

De har ingen skikkethetsvurdering, slik vi har i Norge, men de vurderer om de kan få innført en behavioural committee, som en noenlunde tilsvarende ordning.

Pharmacy games og praksis

Som forberedelse til praksis skal masterstudentene drive «apotek» under første året.

De deles inn i grupper og får tildelt pasienter (markører) som spiller ulike roller. Pasientene har svært ulike behov. Den gruppen som har flest (levende) pasienter igjen på slutten, vinner. Dette synes både studenter og lærere er en morsom og nyttig øvelse.

Masterstudentene har en stor andel praksis i løpet av sine tre år og mye fokus på klinisk praksis.

Galenisk farmasi

Vi fikk presentert et godt eksempel på hvordan galenisk forskning kan kobles til en konkret klinisk problemstilling. Dette gjaldt analgetika til katt. Katter er ofte underbehandlet, de har ikke et tydelig smertespråk. Det behøvdes også en formulering som var enkel for eier (og katt!) å forholde seg til, og som sikret at legemiddelet faktisk havnet der det burde havne. Man utviklet derfor en type filmtablett som var lett å få «festet».

Vi fikk også omvisning på lab. De hadde flere 3D-printere, spesielt én maskin hadde svært høy kapasitet. Kuriosa var at de hadde gitt maskinene navn etter tegneseriefigurer. Veldig sjarmerende!

Obligatorisk videreutdanning

Både farmasøyter som skal jobbe i primær- og sykehusapotek må gjennomgå en omfattende etterutdanning. Dette gjøres på deltid ved siden av å jobbe og tar henholdsvis to og fire år. Alle som jobber som farmasøyt i apotek har dermed seks års grunnutdanning (3 + 3) og i tillegg henholdsvis to (primærapotek) eller fire (sykehusapotek) år med etterutdanning (deltid).

Primærapotek og samarbeid med leger

Det er rundt 9000 pasienter per apotek, Norge har nesten det dobbelte. Apotekene er private og er oftest organisert i helsesentre. For eksempel sammen med fastlege og fysioterapeut.

Det er obligatorisk for alle innbyggere å ha privat helseforsikring; dette trekkes rett fra lønnen. Myndighetene sørger for en basisforsikring på denne måten, og barn følger foreldres forsikring til de blir 18 år. Deretter må de ha egen forsikring som koster en mindre sum så lenge de ikke har jobb. Forsikringsselskapene setter indikatorer for apotek og leger – oppfyller man disse, får man en viss betaling.

Siden apotek og leger ofte har samme eller utfyllende indikatorer, har de insentiv for å samarbeide. De aller fleste apotek og leger har samarbeidsmøter (80 prosent).

Farmasøyter som jobber i primærapotek (etter spesialisering) må ha syv dager etterutdanning per år i de påfølgende fem årene. Koordineringsmøter med leger kan legges inn i disse dagene. Legene akkrediteres også for sin samarbeidstid.

I apotekene kan apotekteknikere utlevere legemidler på resept i enkle tilfeller. Farmasøyt går da igjennom i ettertid for å se om alt er korrekt og tar eventuelt kontakt med pasienten hvis det er behov for det. Apotekeknikerne utdannes over tre–fire år på ulike nivåer, men er tilnærmet samme organisatoriske utdanningsnivå som yrkesfag hos oss.

En oppgave som er forbeholdt farmasøytene, er å blande medisinmiksen som brukes ved eutanasi. Det er strenge protokoller for denne ordningen, men farmasøyt kan nekte. Da må i så fall farmasøyten finne en annen som kan gjøre det.

Flott program

Avslutningsvis vil vi rette en stor takk til vår kontaktperson, professor dr. Robbert Jan Kok, med sitt team som hadde satt sammen et flott program. Utfordringer knyttet til språknivå og kvalitet var lett gjenkjennelig mellom landene!