Fag, kultur og arbeidslivspolitikk i Paris

I oktober samlet Arbeidslivsutvalget (ALU) og sentralstyret i Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) seg i et trangt møtelokale i en kjeller i Paris for å diskutere foreningens arbeidslivspolitikk.

Harde diskusjoner om  Farmaceutenes politikk: Leder i Arbeidslivsutvalget, Irvin Cehajik, ledet diskusjonen om hva Farmaceutene skal mene, og flere områder vekket stort engasjement hos utvalgets medlemmer. Foto: Tore Rasmussen Steien

Innimellom diskusjonene rakk de et interessant besøk på OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) for å høre om organisasjonens arbeid med helse og legemidler og en fascinerende kulturell opplevelse på Marmottan Monet-museet.

I tillegg fikk de god tid til å snakke sammen og utveksle erfaringer fra arbeidsplasser rundt i hele Norge, diskutere farmasi- og legemiddelpolitikk, samt teste det franske kjøkken.

De fikk også besøk av representanter fra firmaet PharmIA som leverer en digital plattform som kombinerer, analyserer og prioriterer terapeutisk informasjon med medisinsk informasjon om pasienten, som støtte til kliniske farmasøyter i flere store sykehusapotek i Europa.

Mye økonomi i helse

Ved OECD ble de norske farmasøytene tatt imot av leder for helsedivisjonen, Francesca Colombo, i storslagne møtelokaler inne i organisasjonens hovedbygning og stolthet, Château de la Muette, eller som de fornøyd sa: «Le château», hvor Louis XVI og Marie Antoinette holdt til og hvor organisasjonen har hatt hovedkvarter siden OECD ble opprettet som Organization for European Economic Co-operation (OEEC) i 1948.

Birgitte Lloyd og de norske farmasøytene hadde møte med OECD i organisasjonens hovedbygning, Château de la Muette. Foto: Tore Rasmussen Steien

Colombo fortalte om helsearbeidet til organisasjonen og forklarte at det som skiller dem fra andre internasjonale organisasjoner som jobber med helse, er at de ser på kostnader og pengebruk rundt helse, og det er ikke småpenger.

— 15 prosent av offentlige utgifter i OECDs medlemsland brukes på helse, og det utgjør 10 prosent av arbeidsplasser, sa hun.

— Da er det viktig å se på hva som gir best resultater.

OECDs viktigste oppgave er å analysere helsesatsingene i medlemslandene og komme med forslag til hvordan de kan forbedre det. I tillegg har de tre hovedområder de jobber med. Det er å sikre at helsevesenet er menneskesentrert og legger vekt på det pasienten trenger og ikke hva helse personell eller andre helseleverandører trenger, å sikre at helse systemene er robuste og vil tåle nye sjokk som pandemien, å sikre at helsevesenet er forberedt på å tilpasse seg og dra fordeler av megatrender som eldrebølge, kunstig intelligens og klima.

Helsevesenet må være pasientsentrert

Lederen hadde med seg en gruppe medarbeidere som jobbet på forskjellige områder av helsefeltet.

Michael van den Berg jobber med et stort pasientorientert prosjekt kalt PaRIS (Patient-Reported Indicator Surveys) som har gjort en stor undersøkelse av primærhelsetjenesten i OECD-landene hvor de foreløpig har intervjuet 107 000 pasienter i 19 land.

— Vi har mye tall, men måler ikke så ofte pasientens opplevelser, sa han som er trygg på at dette er måten flere og flere tenker på helse.

Tidligere var det vanskelig å få klinikerne med på laget siden de mente pasientene ikke kan medisin og ikke forstår sitt eget beste.

— Det har endret seg. Nå er det en gammeldags måte å tenke på, slo han fast.

Vanskelig å gi råd til Norge

Ece A. Özçelik fortalte om OECDs arbeid med antimikrobiell resistens (AMR), vaksiner og andre folkehelsetiltak. Både når det gjelder AMR og det meste annet innen helse, konstaterte hun at det er vanskelig å komme med anbefalinger til Norge, fordi Norge stort sett alltid havner langt oppe på listene. Men også i Norge ser de områder de mener kan forbedres.

Tapt produktivitet i Italia som følge av AMR, er ekstremt høyt, og i Norge er den mye lavere, men den er vesentlig: Det er noe å hente der, og OECD er nå i gang med en ny runde av analyser og forslag hvor de også vil komme med forslag til hvordan Norge kan gjøre det bedre i kampen mot resistens.

Özçelik kunne opplyse at OECD også er midt i arbeid et med et prosjekt om vaksiner gjennom livs løpet og i startgropen på et prosjekt om fedmelegemidler.

Legemiddeltilgang

Valérie Paris har ansvar for mye av arbeidet OECD gjør med legemidler og snakket om analysene de har gjort av innkjøpspolitikk og -praksis i medlemslandene.

Noe av det de ser, er at priskonkurranse ikke virker spesielt godt for legemidler som det fremdeles er patent på og at en del av avtalene som baserer seg på at produsentene får betalt etter effekt, foreløpig ikke har fungert så bra.

Hun trakk også frem at de oppfatter målingene av tiden fra markedsføringstillatelse til pasientene får tilgang til dem som problematiske, blant annet fordi det er vanskelig å finne et godt standardmål som fungerer for alle land, og ofte legger for mye vekt på at lege-midlene er nye, fremfor hvor nyttige de er.

For tiden jobber de med prosjekter om blant annet legemiddelmangel hvor de ser på svakhetene i logistikkjeden og offentlig satsing på legemiddelutvikling hvor de prøver å finne ut hva som fungerer både av insentiver til industrien og statenes egne satsinger.

Kunstig intelligens blir viktig innen helse

Rishub Keelara fortalte om OECDs arbeid med kunstigintelligens og helse. Han slo fast at KI er den naturlige andre bølgen i digitalisering av helse, og det vil berøre alle aspekter av helse fra transkribering av notater og journal til diagnostisering og legemiddelutvikling.

— KI er ganske skummelt, men hvis du forstår det, så er det ganske enkelt. I helse er det stort potensial fordi vi har så mye som sikrer trygg bruk på plass, så vi kan skjønne hvordan bruke det ansvarlig og dra nytte av det, sa han og la til at det er viktig at det lages gode systemer for innføring og at det blir gjort på en ansvarlig måte.

Obligatorisk etterutdanning for farmasøyter 

Turen ble avsluttet av et møte i Arbeidslivsutvalget for å videreutvikle Farmaceutenes politikk på flere områder.

Utvalget diskuterte blant annet om hvilke kvalifikasjoner en kommunefarmasøyt bør ha, om det bør være et krav at apotekere registrerer arbeidstid, om foreningen skal jobbe for profittdeling slik at ansatte får en del av overskuddet i bedriften, som er vanlig i en del store bedrifter, og om det bør opprettes spesialistutdanninger for farmasøyter.

Størst diskusjon blant ALUs medlemmer vekket spørsmålet om det burde være obligatorisk etterutdanning for farmasøyter. Argumentet for er at det er noe som er påkrevd innen mange profesjoner og ikke ville vært urimelig for de som håndterer lege midler, og det vil legge et press på arbeidsgivere for sikre at ansatte faktisk får skikkelig kursing og oppdatering gjennom karrieren.

(Publisert i NFT nr. 9/2025 s. 38-39.)