Lønnsoppgjør og legemiddelmangel – ikke to sider av samme sak

Lønnsoppgjør og legemiddelmangel – ikke to sider av samme sak

(Publisert i NFT nr. 4/2019)

1. april har tradisjonelt vært en dag for aprilsnarr, men alt som skjer denne dagen er imidlertid ikke tull. 1. april i år inntraff det (minst) to viktige begivenheter:

For det første ble LO og NHO i mekling enige om å anslå frontfagsrammen til 3,2 % årslønnsvekst for 2019, og lønnsoppgjørene for Farmaceutenes medlemmer kunne starte.

Akkurat når ditt lønnsoppgjør blir gjennomført, er avhengig av hvor du jobber. Mer konkret informasjon finnes på nettsidene våre: www.farmaceutene.no/oppstart-lonnsoppgjoret-2019

I tiden før frontfagsforhandlingene startet var det stadige oppslag om hvor godt det går for norsk økonomi. Finansdepartementet meldte blant annet 19. mars (2019): «Norsk økonomi er inne i en oppgangskonjunktur. Veksten i fastlandsøkonomien har tatt seg jevnt opp de siste årene og var i fjor høyere enn sin langsiktige trend for første gang på tre år. Aktiviteten øker over hele landet og på tvers av bransjer, og bedriftene venter videre oppgang fremover.» I tiden etter frontfagsforhandlingene er det mest bedriftsledere som forteller hvor dårlig det står til med sine bedrifter …

Jeg vil her gjerne benytte anledningen til å ønske lykke til – til alle dere tillitsvalgte som står på i lønnsoppgjørene! Hva skulle vi andre medlemmer gjort uten dere?

Det andre som skjedde 1. april i år, var at Apotekforeningen satte i gang en nasjonal informasjonskampanje for å øke pasientenes kjennskap til Medisinstart. Målet er at flere skal spørre om tjenesten i apoteket.

Jeg krysser fingrene for at kampanjen gir resultater. Som sagt mange ganger før, så er slike tjenester en valid måte for oss farmasøyter å vise og bruke legemiddelkompetansen vår – til beste for pasientene.

Ellers er legemiddelmangel fortsatt et stort tema i den offentlige debatten. Fordi det er mange årsaker til legemiddelmangel, trengs det flere ulike tiltak for å forebygge. Jeg er spesielt opptatt av at pasienter i primærhelsetjenesten ikke blir glemt – mange foreslåtte tiltak dreier seg mest om spesialisthelsetjenesten.

Blant annet ønsker jeg å få økt egenproduksjon av legemidler som del av helsenæringen. Egenproduksjon sikrer tilgang. Det meldes spesielt om behov for bedre rammevilkår, for eksempel risikoavlastning, når bedrifter skal gå fra utvikling og testing til fullskalaproduksjon.

Når egenproduksjon nevnes, er det mange tvilere – selv i egne farmasøytrekker. Vi forventer selvsagt ikke å bli som Russland, som er tilnærmet selvforsynte med legemidler, med mål om 90 prosent innenlandsk produksjon av de viktigste legemidlene innen 2020. Det er imidlertid ikke noen grunn til at Norge med sitt høye utdanningsnivå og gode forutsetninger for automasjon ikke skulle kunne ha høyere egenproduksjon av legemidler enn i dag.

En god start vil være om norske myndigheter utreder mulighetene for egenproduksjon av råvarer som danner utgangspunkt for vanlige penicilliner – her er det p.t. etter det vi kjenner til ingen europeiske produsenter.

Og så venter vi med spenning på at nasjonal handlingsplan for kliniske studier kommer – trolig i løpet av 2020. Kliniske studier kan også sikre legemiddeltilgang.

Med ønsker om flotte vårdager – og håp om at ikke alle findagene ble «brukt opp» i april.

Rønnaug Larsen, leder av Norges Farmaceutiske Forening