Kvinnelige farmasøyter tetter lønnsgapet

money-2696219.jpg
Pixabay: money-2696219

Kvinnelige farmasøyter tetter lønnsgapet

Mannlige farmasøyter er gjennomgående bedre betalt enn kvinnelige farmasøyter, men kvinnene tar innpå. Dette fremgår av tall SSB har levert til Akademikerne, basert på lønnsopplysninger fra september 2019.

Store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Tallene i undersøkelsen bygger på data for provisorfarmasøyter (arbeidstakere med Cand.pharm.utdanning og Master, farmasi-utdanning). Farmaceutenes forhandlingssjef Jon Ole Bjørklund Whist er glad for utviklingen. – Det er viktig at kvinner og menn lønnes likt, for arbeid av lik verdi. Når profesjonen har en kvinneandel på 75 % er det viktig å ha et særlig fokus på store lønnsforskjeller mellom kjønn, og det er positivt at lønnforskjellene reduseres.

Gjennomsnittlig månedslønn for mannlige farmasøyter med utdanningen cand.pharm./master i farmasi lå i september 2019 6,8 % over den gjennomsnittlige månedslønnen for kvinnelige farmasøyter med tilsvarende utdanningsnivå. Det er en reduksjon i lønnsforskjellen på 0,6 prosentpoeng, sammenliknet med gjennomsnittslønn på samme tidspunkt i 2018, den gang var forskjellen 7,4 %. Dette viser tall fra a-ordningen, levert av SSB til Akademikerne.

I perioden 2016-2019 har forholdet kvinner/menn i farmasiprofesjonen ligget stabilt på 75/25. Når tallene for september 2019 holdes opp mot tallene for september 2018, ser vi at kvinner har hatt en bedre lønnsutvikling enn menn innen, både hva gjelder lønnsnivået for nedre kvartil, median, gjennomsnitt, øvre kvartil og 90. prosentil. Forskjeller i lønn vil være et uttrykk for ulike stillingsnivå, ulikt aldersspenn o.l. Samtidig ser vi at lønnsforskjellen gjennomgående ligger på 6-9 % og at den er størst for de høyest lønnede.

 – Det er vanskelig å si noe om årsaken, basert på disse tallene, sier Whist. – Det bør imidlertid ringe noen varselbjeller hos arbeidsgiverne. Er dette en systematisk lønnsdiskriminering? Er det strukturer som hindrer kvinners karrierer? Finnes det objektive og saklige grunner for forskjellene?

Farmaceutenes hovedtillitsvalgte og foretakstillitsvalgte får oversendt tallene i forbindelse med forberedelse til lønnsoppgjøret. – Det er naturlig at man i hver enkelt virksomhet har et særlig blikk på lønn og kjønn, sier Whist.

200702-ssb-snittlonnstabell.pngKilde: SSB
 

Lønnsutvikling for øvrig

I perioden 2016-2019 har lønnsutviklingen for farmasøyter vært 6,6 %. Slik arbeidsstyrken fordeler seg, med en svært stor andel farmasøyter ansatt i apotek, er tallene påvirket av den omlegging av arbeidstid som fant sted i forbindelse med overenskomstforhandlingene i 2018. Det ble der avtalt en arbeidstidsforkortelse fra 39 t/u til 37,5 t/u for apotek i Virke. Implementering av ny arbeidstid har pågått gjennom 2019, og ble sluttført januar 2020.

For øvrige tariffområder ser man at særlig Helseområdet peker seg positivt ut, med 14,5 % vekst i gjennomsnittslønn i perioden 2016-2019.

 

 

200702-ssb_lonn_september_2019-2.pngKilde: SSB
 

Geografiske forskjeller

Ser man på farmasøytlønn fordelt på regioner, ligger Vest-Norge lavest med en snittlønn på 58.900,-, tett fulgt av Nord-Norge på 59.160,- og Midt-Norge med 59.720,-.. I Norge, sett under ett, er snittlønnen for farmasøyter 62.710,-. Best lønn har Farmasøyter i Øst-Norge med 65.700,-, tett fulgt av Oslo med 64.400,- og Sør-Norge med 62.110,-.

 

200702-ssb_lonn_september_2019.png

Kilde: SSB

Om satistikkgrunnlaget

Lønnsdata etter utdanningsgrupper

SSB leverer tall til Akademikerne hvor utdanningsgrupperinger er koblet med lønn, etter spesifikasjoner om utdanning, sektorer og regioner fra Akademikerne.

Om tallene:

  • Lønnsdata er basert på opplysninger fra a-ordningen per september (https://www.altinn.no/a-ordningen/)
  • Lønnsbegrepet i tabellene er månedslønn som omfatter avtalt lønn (inkl. faste tillegg), uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn. Mer om lønnsbegrepene og arbeidsforhold her, se overskriften Om statistikken og Definisjoner: https://statbank.ssb.no/arblonn
  • Det er benyttet en universitets- og høgskolegruppering for å få en grovere standardgruppering på nivå 6–8 (nivå 6–8 tilsvarer universitets- og høgskoleutdanning mindre enn 4 år og mer enn 4 år, samt forskerutdanning). Dokumentasjon om universitets- og høgskolegrupperingen (se side 19 for oversikt over utdanningsgrupperingene): https://www.ssb.no/utdanning/_attachment/283616?_ts=1583e453200

Sektor:

Inndelingen i sektor skiller mellom statsforvaltningen, kommune, skole kommune, skole stat (i hovedsak undervisningspersonell og administrativt ansatte ved universitet og høgskoler), helse (helseforetakene) og privat sektor (inkl. offentlig eide foretak). Sektorgrupperingene har ikke et 1:1 forhold med tariffområdene Akademikerne forhandler i.

Arbeidsforhold:

  • Antall arbeidsforhold = antall jobber/arbeidsforhold per virksomhet. En ansatt (individ) kan ha flere arbeidsforhold i ulike virksomheter, da registreres alle arbeidsforholdene. Antall arbeidsforhold vil dermed overstige antall ansatte (individer) i populasjonen.                       
  • Dersom en ansatt har flere arbeidsforhold innen samme virksomhet, summeres disse til ett.
  • Ansatte = en person som mottar lønn (opplysningene hentes fra a-ordningen).
  • Selvstendig næringsdrivende inngår ikke i tallene.

Annet:

  • Tall etter kjønn: tallene utrykker kun lønn etter kjønn, og kan ikke benyttes for å sammenligne menn og kvinner i ulike stillingskategorier osv. Forskjeller i lønn vil være et uttrykk for ulike stillingsnivå, ulikt aldersspenn o.l.
  • Alle lønnstall er rundet av til nærmeste hundre kroner.
  • For enkelte utdanningsretninger er det få arbeidsforhold. Små endringer vil gi store utslag mellom år.
  • Der hvor tall mangler skyldes dette at det er for få observasjoner – færre enn 20 (hensyn til anonymitet).

Nærmere om avgrensningene av utdanningsgrupperingene

(Tallene referer til utdanningsgrupperingene på side 19 her: https://www.ssb.no/utdanning/_attachment/283616?_ts=1583e453200)

  • For utdanninger på høyere nivå 4 år eller mindre (nivå 6) er kun universitets- og høgskolegruppering 5,11,1111 og 24 (ingeniørutdanning og fireårig siviløkonom) tatt med.
  • Høyest fullført utdanning mer enn 4 år (nivå 7) er ikke universitets- og høgskolegruppering 38, 39,40, 45, 63,6333, 68, 77M og 8033 inkludert.
  • For forskergrupperingen (nivå 8) er alle grupperingene med.
  • Følgende utdanningsgrupperinger er slått sammen:
    • 11 Ingeniørutdanning, treårig grunnutdanning, 11B Bachelor, ingeniørfag og 05 Ingeniørutdanning, toårig grunnutdanninger/Høgskolekandidat, ingeniørfag, toårig er slått sammen til Ingeniørutdanning
    • 35 Cand.jur.-utdanning og 35M Master, rettsvitenskap
    • 47 Cand.pharm.-utdanning og 47M Master, farmasi-utdanning
    • 50 Cand.odont.-utdanning og 50M Master, odontologi-utdanning
    • 54 Siviløkonomutdanning, CEMS-master og 54M Siviløkonom-/Master-utdanning
    • 55 Sivilingeniørutdanning og 55M Master teknologifag

Region:

Regioninndelingen er etter KOSTRA- fylkeskommunegruppering 2004-06.

  • Øst-Norge - Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland.
  • Sør-Norge – Telemark, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder.
  • Vest-Norge - Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.
  • Midt-Norge: Trøndelag og Møre og Romsdal
  • Nord-Norge - Nordland, Troms og Finnmark.
  • Oslo kommune - Oslo fylke.