Det er garantert flere enn jeg som har hatt stor glede av Jane Austens mange romaner. Både som ungdom og i voksen alder. Hun skrev om et England preget av klasseskille og sterke forskjeller, og la lite imellom når det gjaldt synet på objektifisering av kvinner og samfunnets manglende tro på at jenter og kvinner hadde særlig nytte utover det å sørge for å føde og å styre hus og hjem.

I Austens verk refererer hun også ofte til såkalt ­apothecaries som rådgivere i helsespørsmål. I Emma for eksempel, konsulterer Emmas far, Mr. Woodhouse, jevnlig sin lokale apothecary om sine helseplager og diett. Apothecaries var å finne i landsbyer og lokal­samfunn, med en rolle som lokale hjelpere for den delen av samfunnet som enten ikke hadde midler til å betale leger for deres tjenester, eller som bodde i distriktene uten tilgang til annen helsehjelp. Apothecaries laget og solgte legemidler, tinkturer, salver og urter, og var å regne som datidens farmasøyter. De kombinerte elementer av medisin, kjemi og botanikk, og ga i tillegg råd om helse og velvære. I tillegg fungerte de enkelte rurale steder som et alternativ til lege, diagnostiserte helseplager og gav råd om behandling. Tilliten i samfunnet var høy. Lyder det kjent?

I vår tid er heldigvis helsevesenet av et ganske annet kaliber, og disse tidlige eksemplene på farmasøyters viktige rolle har utviklet seg til det vil kjenner som ­farmasøyters oppgaver i dag. Farmasøyter har fortsatt avgjørende roller i forskning, produksjon og bruk av legemidler – og vi nyter en tillit i befolkningen vi skal være stolte av og forvalte på en god måte. I den ­pågående debatten om hva apotekfarmasøyten skal være for pasientene, er det tross alt viktig å ha med seg at farmasøyter ALLTID har hatt en rolle som rådgiver. Det ligger med andre ord mye historie bak utviklingen av dagens helsetjenester og farmasøytenes ønske om å bidra til at befolkningen får god helsehjelp også i moderne apotek. Jeg var nylig på Stortinget for å kommentere på årets statsbudsjett, og med voksenvaksinasjon i startgropa og en økende forståelse for hva apotekfarmasøyter kan bidra med, er det helt på det rene at vi må ha med oss at vi alltid har hatt en viktig samfunnsrolle. Nøktern, fornuftig og opptatt av kvalitet fremfor kvantitet.

Fra å være et mannsdominert yrke for 200 år siden, er dagens utfordring at farmasistudiene, på lik linje med andre helseprofesjoner, i høy grad er jentedominert. Jeg ønsker meg selvsagt en større kjønnsbalanse, og heier på alle initiativ som gjør at gutter velger helse. Det jeg imidlertid også heier på, er at de jentene som tar disse viktige utdannelsene, tør å lede, tør å ta sjanser, tør å gründe og tør å ta ansvar. Nylig var jeg på kickoff for WILD (Women in Life Science) Norway. Målet med denne satsingen er å knuse glasstaket for de som kommer etter oss. Styrke hverandre og heie frem jenter som tør satse. Det skal hele 6000 kvinner inn i norske styrerom den nærmeste tiden, og det er ingen grunn til at disse ikke også kan finnes blant farmasøyter. Jeg er sikker på at Frøken Austen hadde heiet på hver og en. Hun var definitivt a girl’s girl, og ville bedt oss legge vekk fordommene og hente frem stoltheten i stedet!

Birgitte Lloyd, leder av Farmaceutene

(Publisert i NFT nr. 8/2024)