Farmaceutene har som visjon: riktig legemiddelbruk bedre helse god samfunnsøkonomi. Jeg liker denne visjonen. Den forteller om engasjementet farmasøyter har for pasientene og samfunnet som vi er en del av. Implisitt forteller den også hvordan vi mener det kan gjøres og hvordan farmasøyter kan bidra. Bruk av farmasøyter gir riktig legemiddelbruk, som igjen gir bedre helse som koster mindre. Jeg håper det er noe de fleste farmasøyter kan kjenne seg igjen i og relatere til sitt arbeid.

For å oppnå riktig legemiddelbruk er farmasøytisk kompetanse essensiell. I 2017 skrev Helsedirektoratet: «Farmasøytene har kompetanse om legemidler og kan være en støtte for fastlegen når det gjelder riktig legemiddelbruk. Samhandling og informasjonsdeling i helsetjenesten må sees i sammenheng og virke sammen. Hvilken rolle farmasøytene skal ha i fremtidens primærhelsetjeneste bør utredes slik at det ikke skapes fragmenterte tjenester og for å definere områder der farmasøytene kan bidra på en kostnadseffektiv måte.»

I 2020 lagde Oslo Economics en utredning om samarbeid mellom farmasøyter i apotek og fastleger på vegne av Helsedirektoratet. Hovedfunnene i utredningen var behov for

  • systematisk kvalitetsarbeid for å bedre legemiddelbruken og at man her må utnytte farmasøyters kompetanse bedre
  • forutsigbare rammer og finansieringsløsninger som gir insentiv til samarbeid
  • å legge til rette for samarbeidet gjennom løsninger for digital kommunikasjon og fysiske møteplasser

Denne høsten har Erna Solberg nærmest startet valgkampanjen opp mot kommunevalget neste år med å gå i bresjen for riktig legemiddelbruk på sykehjem. Det er også blitt noen flere kommuner med kommunefarmasøyter.

Gjennom godt farmasøytisk arbeid og mer oppmerksomhet rundt riktig legemiddelbruk og verdien av dette, så går det riktig vei. Det er mange gode, pågående tiltak som man tenker skal bidra til riktig legemiddelbruk; pasientens legemiddelliste, legemiddelgjennomgang av legen, inhalasjonsveiledning, for å nevne noen. Direktoratet for e-helse har også laget en strategi for legemiddelområdet knyttet til e-helse, og hva de gjør sammen med andre etater, med både mål og tiltak. Det er et eksempel til etterfølgelse.

Allikevel er det noe som mangler. Prosjektene og tiltakene kan ofte ha riktig legemiddelbruk som et mulig utfall, det er for så vidt vel og bra, men er tiltaket det rette og det beste for å oppnå riktig legemiddelbruk? Kunne vi gjort det på en annen måte? Burde vi brukt ressursene våre på noe annet?

Dessverre mangler det overordnede målet og strategien for hele helsetjenesten. Det er ikke noe helhetlig og tverrgående arbeid som forteller noe om hva Norge anser som riktig legemiddelbruk eller hvordan de ulike enhetene skal bidra for å oppnå riktig legemiddelbruk.

Vi trenger nå at myndighetene, helsevesenet og helsepersonellet sammen setter mål for riktig legemiddelbruk, slik at vi kan bli enige om veien vi må gå for å få det til.

 

Urd Andestad, leder av Farmaceutene

(Publisert i NFT nr. 7/2022)