Et nytt år og korona preger oss fremdeles. Mange i samfunnet føler at livene deres er satt litt på vent. Selv om vi vet vi neppe kommer tilbake til slik det var før, er det vanskelig å tilpasse seg en ny normal når man ikke helt vet hva den innebærer. Og når er den stabil nok til å kunne kalles normal? Det er da ordene fra filosofen Heraklit kommer til sin rett: Det eneste konstante er endring.

Og endring skal det bli, også i 2022. Dette året pågår det mange utredninger, arbeid og prosjekter som vil påvirke legemidler og farmasøyter i lang tid fremover: Det bygges beredskapslager, gjøres en mulighets­studie for antibiotikaproduksjon, ­pasientens ­legemiddelliste prøves ut, Helseplattformen skal ­lanseres, NOU om apotek skal ferdigstilles, helsepersonellkommisjonen skal begynne sitt arbeid og verdens største fabrikk for bakteriofager skal ­bygges i Lofoten. Og dette er langt fra alt som skal skje. For farmasøyter ser det ut til at 2022 blir året der vi ­planlegger og forbereder oss for fremtiden.

Samfunnet forandrer seg, og det gjør at farmasøyter som profesjon og hver enkelt av oss som individer, ikke bare må oppdatere kunnskapen vi har, men også utvikle oss.

Da jeg studerte, hadde foreleseren med seg en ny, revidert versjon av Rang & Dale’s siste dag i farma­kologiundervisningen. Vår utgave, som hadde vært vår grunnpilar hele semesteret, var allerede før ­eksamen erstattet av en ny, bedre og mer omfattende bok. Det var et godt eksempel for oss studentene på hvor forgjengelig kunnskap kan være: Kunnskapen vi har i dag, er ikke nødvendigvis gyldig i morgen.

Som studenter oppdaget vi imidlertid snart at selv om kunnskapen endret seg, kunne metodene vi hadde lært for å tilegne oss, prosessere og bruke kunnskapen fremdeles benyttes. Med digitaliseringen av samfunnet så endrer også dette seg. Kunnskapen foreligger på andre formater og formidles forskjellig, prosessene blir annerledes og mulighetene for å bruke kunnskapen er flere.

World Economic Forum har satt opp kompetansene de mener vi kommer til å trenge mer av i 2022: aktiv læring, ­systemanalyse, evaluering, kreativitet, initiativ, ­kritisk tekning, problemløsning, emosjonell intelligens og sosial innflytelse. Egenskaper de mener det er mindre behov for, er blant annet kontrollfunksjoner, ­monitorering og daglig ledelse av mennesker.

Fremtiden har nye krav til kunnskap og personlige kompetanser for alle, også farmasøyter. For det vil være behov for oss. Det blir ikke færre legemidler, men flere, og behandlingen blir ikke enklere, men mer ­avansert. Så om det ikke lenger er behov for en ­farmasøyt som kan doseringen av ulike antibiotika på rams, så er det fremdeles behov for en farmasøyt som forstår legemidler på samfunns- og individnivå, kan sette det i perspektiv og finne løsninger på komplekse problemstillinger.

Farmasøyter sikrer riktig legemiddelbruk, også i fremtiden.

(Publisert i NFT nr. 1/2022)