Forberedelser, forhandlingsområder og konflikt

Forberedelser, forhandlingsområder og konflikt

De fleste farmasøyter omfattes av lønnsoppgjørene som gjennomføres hvert år på våren. Vet du hva som foregår i forkant av og under lønnsforhandlingene? Denne artikkelen skal gi deg et lite innblikk i hvordan lønnsoppgjørene blir gjennomført.

Tekst: Wencke Sartori Eide, forhandlingssjef i Norges Farmaceutiske Forening
 

Foreningens arbeid med lønns­opp­gjørene starter på høsten og ­forhandlingene avholdes hoveds­akelig i april–juni. Hvis du er ansatt som ­farmasøyt i et privat apotek, sykehusapotek, annet ­helseforetak, staten eller kommune/­fylkeskommune, er du ­sannsynligvis ­omfattet av et av lønns­oppgjørene. I 2014 er det et hovedoppgjør der det kan ­forhandles både om innholdet i tariffavtalene/­overenskomstene og om lønnsøkning.
Innholdet i overenskomstene kan ­variere noe, men likhetstrekkene er store i ­forhold til hva som reguleres. Ofte utfyller de ­bestemmelser i arbeidsmiljøloven eller andre lover, for eksempel når det gjelder ­arbeidstid, pauser, godtgjørelse for ­overtid, ferie eller rettigheter i forbindelse med ­sykdom, ­svangerskap og permisjon.
Det er seksjonene, i samarbeid med ­sekretariatet, som i første rekke har ansvaret for å gjennomføre forhandlingene og oppnevne forhandlingsutvalg.

Forberedelser
Forberedelsene til lønnsoppgjørene ­starter året før med evaluering av det siste ­oppgjøret, ­innsamling av lønns­statistikk og ­plan­legging av forberedelsene. I ­forberedelsene ­inn­går å ­orientere seg om de økonomiske ­forholdene, gå gjennom lønnsstatistikken, innhente ­informasjon om hva ­medlemmene synes er viktig for årets oppgjør, lage plan for ­konflikt­beredskap, utarbeide krav og ­forberede seg på ­arbeidsgiversidens krav. Det ­ligger mye arbeid i forkant av et ­lønnsoppgjør og det ­medfører mye ­kontakt mellom de ­hovedtillitsvalgte og ­sekretariatet, primært gjennom møter og e-post. Det er viktig at forhandlings­utvalgene får innspill fra ­medlemmene og det oppfordres til at dere sender innspill til sekretariatet eller de ­hoved­tillitsvalgte. Det er også viktig at alle ­svarer på de ­spørreundersøkelsene som sendes ut.
Tariffkonferansene som avholdes i mars er viktige for å samle alle trådene og se på ­hvilken informasjon vi har om det som skjer i andre lønnsoppgjør. Våre forhandlinger ­starter ikke før forhandlingene for «frontfaget» er avsluttet.
Det er forhandlingene mellom NHO og LO for den konkurranseutsatte industrien som utgjør «frontfaget», og som normalt er det ­første oppgjøret hvert år. Resultatet i frontfaget ­danner en relativt fast ramme for hva som kan oppnås i de andre lønnsoppgjørene, basert på en antakelse om at norsk økonomi på lang sikt er avhengig av at lønnsveksten holdes ­innenfor de rammene konkurranseutsatt industri, som konkurrerer med virksomheter i andre land, kan tåle. Resultatet på lønnsoppgjøret angis ofte som en økonomisk ramme (se faktaramme).

Forhandlingsområder
NFF forhandler innenfor de fire forhandlings­områdene Virke, Spekter, stat og KS (kommune/fylkeskommune).
 
Apotek 1, Boots og de fleste ­frittstående apotek er medlem av ­Hoved­organisasjonen Virke:
Forhandlingsutvalget for Virke består av de hovedtillitsvalgte i Apotek 1, Boots og for de frittstående apotekene, leder av NFF og en fra sekretariatet i NFF. ­Arbeidsgiversiden stiller vanligvis med forhandlere fra Virke og ­representanter fra kjedene i sitt ­forhandlingsutvalg. Det er vanlig at NFF og Virke fremmer sine krav til tekstendringer i forkant av forhandlingene. Når ­forhandlingene starter, fremmer NFF sitt økonomiske krav og legger frem sin argumentasjon for både ­økonomisk krav og tekstkrav. Deretter ­kommer Virke normalt med et tilbud, og så starter ­forhandlingene. Hvis partene blir enige om det, kan det avholdes lokale forhandlinger i kjedene / de frittstående apotekene etter at de ­sentrale forhandlingene er avsluttet. De sentrale ­forhandlingene mellom NFF og Virke gjennomføres normalt i april/mai og lokale forhandlinger for Apotek 1 og Boots i mai/juni eller tidlig på høsten. Det er de hoved­tillitsvalgte i kjedene som gjennomfører de lokale forhandlingene i kjedene, mens det er lokale tillitsvalgte i de frittstående apotekene. Sekretariatet bistår med rådgivning underveis.

Vitusapotek og sykehus­­apotekene er medlem av Arbeidsgiver­organisasjonen Spekter:
NMD (Vitusapotek), sykehusapotekene og de andre helseforetakene er medlem av ­arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. NFF er medlem av SAN (Sammenslutningen av ­akademikerorganisasjoner i ­Spekter), og det er SAN som gjennomfører ­sentrale ­forhandlinger (A-del) med Spekter. ­Mesteparten av ­forhandlingene foregår lokalt i virksom­hetene hvor partene forhandler om innholdet i en lokal overenskomst (B-del). Det er de lokale forhandlingsutvalgene, ­bestående av de hovedtillitsvalgte, som leverer krav om både tekstendringer og økonomi, og som forhandler i sin virksomhet. De ­sentrale ­forhandlingene mellom SAN og Spekter ­foregår i ­begynnelsen av april. Deretter skal det føres lokale ­forhandlinger i virksom­hetene. ­Sekretariatet fungerer som rådgiver for de lokale ­forhandlingsutvalgene, og har løpende kontakt med de tillitsvalgte som er ute i forhandlinger.
Dersom de lokale partene på virksom­hetsnivå ikke blir enige, kan de be om bistand fra de sentrale parter (SAN og Spekter). Når den endelige fristen som er fastlagt under A-delsforhandlingene er gått ut, må ­forhandlingene på B-delsnivået avsluttes. Forhandlingsresultatet som oppnås ute i ­virksomheten må godkjennes av de sentrale parter, det vil si SAN og Spekter. Dersom man ikke blir enig lokalt, og SAN og Spekter heller ikke klarer å komme til enighet sentralt, blir forhandlingene brutt.
Lønnsoppgjøret for Vitusapotek er ­vanligvis avsluttet i løpet av april/mai. Helse­foretakene venter ofte med sine lønnsoppgjør til ­lønnsoppgjøret i stat og kommune er avsluttet, og forhandler i mai/juni.

Stat og kommune:
NFF har inngått en samarbeidsavtale med ­Akademikerne som gjelder for stat og ­kommune, og det er dermed Akademikernes forhandlingsutvalg som skal forhandle for NFF. Oppgjørene skal være avsluttet innen 1. mai, men dersom partene ikke klarer å bli enige gjennom forhandlinger og de offentlige ­oppgjørene går til mekling er de ikke ferdige før tidligst i siste halvdel av mai.
Oppgjøret i staten har ofte resultert i ett oppgjør der en del utbetales gjennom ­sentrale tillegg mens en annen del settes av til lokal fordeling. Den lokale fordelingen skjer gjennom lokale forhandlinger mellom ­administrasjonen i virksomheten og de lokale tillitsvalgte. ­Erfaringene tilsier at våre medlemmer blir mer synlige i de lokale forhandlingene, og NFF ønsker derfor at en større andel av lønnstillegget som ­avtales i de sentrale forhandlingene settes av til lokale forhandlinger. De lokale forhandlinger gjennomføres i løpet av høsten.

Konflikt
De fleste år kommer tariff- og lønnsoppgjøret i havn gjennom ordinære forhandlinger mellom partene, ved at det oppnås enighet om et resultat som man er mer eller mindre fornøyd med. Men noen år klarer ikke partene å bli enige og forhandlingene blir brutt. Videre saksgang reguleres da av arbeidstvistlovens eller tjenestetvistlovens bestemmelser og de ­respektive hovedavtaler som er inngått mellom arbeidsgiver­organisasjonen og fagforeningen.
Hovedregelen i norsk arbeidsrett er at partene er underlagt en ubetinget fredsplikt, det vil si at ­uenighet ikke kan løses gjennom streik. Unntaket finner vi i forbindelse med inngåelse og revisjon av tariffavtaler, men det er lovbestemte regler og frister som må følges.
Når det viser seg at partene ikke blir enige ­gjennom forhandlinger, skal det gis melding om dette til ­riksmekleren. Samtidig foretas en kollektiv ­oppsigelse (plassoppsigelse), hvilket innebærer et varsel om streik. Riksmekleren har en frist på to dager til å ­nedlegge et midlertidig forbud mot arbeidsstans og innkalle partene til mekling. Partene kan bli enige om et forslag til overenskomst under meklingen, og ­dermed ha kommet frem til en ny tariffavtale. Alternativt kommer partene ikke til enighet, og da kan det settes frem et krav om å avslutte meklingen når det er gått ti dager. Samtidig gis melding om plassfratredelse for de som tas ut i streik fra konfliktstart. Det skal gå minst fire dager fra krav om å avslutte meklingen settes frem til streiken kan iverksettes. Dersom streiken blir utvidet underveis, skal det også alltid gå minst fire dager fra det gis varsel om plassfratredelse til streiken faktisk blir utvidet.
Partene kan når som helst gjenoppta ­forhandlingene, og mekleren skal oppfordre partene til nye ­forhandlinger dersom det er gått en måned uten at tvisten er løst eller brakt inn til ny mekling. ­Dersom partene ikke blir enige gjennom forhandlinger og ­eventuell mekling, kan ­Stortinget bestemme at tvisten skal løses ved Rikslønnsnemnda, det vil si gjennom tvungen lønns­nemnd. Den avgjørelsen nemnda kommer frem til har da samme virkning som en tariffavtale.

Konfliktberedskap
Konfliktberedskapen er det arbeidet som gjøres i ­forkant av forhandlingene for å sikre at foreningen er godt forberedt dersom det oppstår en situasjon hvor det er aktuelt å gå ut i streik. Det er alltid knyttet en viss risiko for konflikt til et lønnsoppgjør, og det er mye som må være på plass dersom foreningen skal ta ut medlemmer i streik i forbindelse med brudd i ­lønnsforhandlinger. Sekretariatet bruker mye tid på dette, og i den forbindelse sendes det ut undersøkelser som det er viktig at vi får svar på for å kunne planlegge en eventuell konflikt.