Ferie

luggage-933487_1280.jpg
Image by tookapic from Pixabay

Ferie

Hva er ferie? Hvor mye ferie skal du ha? Får du betalt? Hvem bestemmer når du skal ha ferie? Og hva gjelder for nyutdannede farmasøyter? Spørsmålene er mange, og det er lett å bli forvirret.

Grunnleggende premisser

Når vi snakker om ferie er det fire forhold som er greit å være oppmerksom på.

1 Det første er skillet mellom ferieFRITID og feriePENGER.

  • FerieFRITID er retten til ikke å være på jobb, altså til å ha fri. Når du ikke er på jobb, får du heller ikke lønn.
  • FeriePENGER er et substitutt for lønn, og beregnes ut fra inntekten din foregående kalenderår.

2 Det andre er lovbestemt ferie vs ikke-lovfestet ferie

Ferieloven § 5 gir rett til 4 uker og 1 dag ferieFRITID. At de aller fleste arbeidstakere likevel har fem uker ferie, skyldes at den femte uken er fastsatt på annen måte:

  • Den kan være avtalt i tariffavtaler/overenskomster
  • Den kan være avtalt individuelt
  • Den kan være ensidig innført av arbeidsgiver.

Dersom en arbeidsavtale kun viser til "ferie etter ferieloven", betyr det 4 uker og 1 dag.

3 Det tredje er "senioruken"

"Den sjette ferieuke" for seniorer er regulert i § 5 annet ledd.

(2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år)

Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager.

4 Ferielovens virkedagsbegrep

Ferieloven opererer med begrepet "virkedager" som er ukens dager, unntatt søndag eller lovbestemte helge- og høytidsdager. Dette følger av ferieloven § 5 (1) trejde punktum:

Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager.

Bakgrunn, rett og plikt

Hvorfor har vi ferielovgivning?

Bakgrunnen for at vi har ferieloven, er en erkjennelse av at vi er mennesker, ikke maskiner. Det er viktig med en god balanse mellom arbeidstid og fritid, blant annet av hensyn til fysisk og psykisk helse, sosial velferd og av hensyn til arbeidsmiljøet. Ferielovens formål er derfor å "sikre at arbeidstakere årlig får feriefritid og feriepenger".

Dette er så viktige hensyn at loven langt på vei er ufravikelig, altså at man ikke kan avtale seg vekk fra den.

"§ 3.Lovens ufravikelighet

Loven her kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale. Avtale som fraviker loven til skade for arbeidstaker, må inngås skriftlig for å kunne påberopes av arbeidsgiver."

Rett og plikt til ferie

Det følgar av ferielovens § 5 at arbeidsgiver er forpliktet til "å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår"

Siden det er viktig at ferie avvikles, er også arbeidstaker etter samme bestemmelse forpliktet til "å avvikle feriefritiden hvert år."

Det er kun en veldig smal adgang til å avtale unntak fra denne retten og plikten.

Arbeidsgivers manglende oppfyllelse av denne plikten kan medføre erstatningsplikt etter ferieloven § 14:

§ 14.Erstatning

Dersom arbeidsgiver eller noen som handler på dennes vegne forsettlig eller uaktsomt unnlater å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid og feriepenger i samsvar med reglene i loven her, plikter arbeidsgiver å betale erstatning.

Erstatningen skal omfatte det økonomiske tap og en rimelig erstatning for velferdstap. Ansvaret kan lempes dersom det på grunn av skadens omfang eller andre omstendigheter er rimelig at arbeidstaker helt eller delvis bærer skaden selv.

Feriepenger

Hvordan fungerer feriepenger?

Som nevnt innledningsvis betyr ferieFRITID at man ikke er på jobb, og derfor ikke mottar lønn. Til erstatning for lønn skal arbeidstakeren ha feriepenger. Feriepenger opptjenes det foregående år.

§ 4.Opptjeningsår og ferieår

Ferieåret følger kalenderåret. Opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderår.

Feriepengegrunnlaget er regulert i ferieloven § 10. Hovedregelen er at alt økonomisk vederlag fra arbeidsgiver skal inngå i feriepengegrunnlaget, med de unntakene som er listet opp i  § 10 (1):

(1) (Feriepengegrunnlaget)

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Som arbeidsvederlag regnes ikke utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji o l.

Følgende ytelser inngår ikke i feriepengegrunnlaget:

a) feriepenger etter loven her som er utbetalt i opptjeningsåret,

b) andel av nettoutbytte,

c) fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie eller

d) verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser. Verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget skal likevel tas med i feriepengegrunnlaget.

Feriepengegrunnlaget skal fremgå av sammenstilling som sendes arbeidstaker etter skatteforvaltningsforskriften § 7-12-2 andre ledd.

Det følger av § 10 (4) at også sykepenger inngår i feriepengegrunnlaget.

Hvor mye skal arbeidgiver spare for deg?

Feriepengene utgjør minimum 10,2 prosent av lønnen, jf ferieloven § 10 (2).

For arbeidstakere over 60 år er satsen 12,5 prosent. Dette gjelder for arbeidstakere som har lovbestemt krav på ferie i fire uker + en dag.

Hvis man har den femte ferieuken, enten det skyldes overenskomst/tariffavtale, individuell avtale eller arbeidsgivers beslutning, skal det settes av 12 prosent feriepenger, og satsen for arbeidstakere over 60 år er da 14,3 prosent.

Disse feriepengesatsene gir arbeidstaker full dekning for at man ikke mottar lønn mens man avvikler ferie.

Utbetaling av feriepenger

Lovens utgangspunkt er at lønn stoppes hver gang man avvikler ferie, uansett når dette skjer i kalenderåret, og at arbeidstaker da får utbetalt en forholdsmessig del av feriepengene. Dette følger av ferieloven § 11 (1):

(1) (Alminnelige regler)

Feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsår, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstaker kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til.

Deles ferien, skal feriepengene fordeles tilsvarende. Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid i ferien, kan likevel utbetales i forbindelse med avvikling av hovedferie eller sammen med lønn for juni måned.

Av praktiske grunner er det likevel slik at de fleste arbeidsgivere ikke betaler ut lønn i juni, og at arbeidstaker i stedet mottar feriepenger.

Dette er en grei løsning, der arbeidstaker har full opptjening fra året før, og har planlagt å avvikle hele ferien i ferieåret.

Manglende feriepenger - eller ikke full avvikling av ferie

Dersom arbeidstaker ikke har full feriepengeopptjening fra foregående år, eksempelvis nyutdannede som uteksamineres til sommeren, har arbeidstakeren ikke plikt til å avvikle full ferie. Det samme gjelder arbeidstakere som har gått kraftig opp i lønn. Disse arbeidstakerne kan motsette seg å avvikle ferie i større omfang enn det finnes feriepenger som kan erstatte lønnsbortfallet.

Dersom arbeidsgiver er stopper junilønn, mens arbeidstakeren ikke avvikler full ferie, medfører dette at arbeidstakeren ikke får betalt for alt arbeid dette kalenderåret.

Det samme vil gjelde dersom arbeidstakeren av ulike grunner ikke har fått avviklet den planlagte ferien, eksempelvis grunnet sykdom eller foreldrepermisjon. Når ferien ikke er avviklet, skal den overføres, sammen med feriepengene. I disse tilfellene skal formelt sett feriepengene betales tilbake til arbeidsgiver, og arbeidsgiver betale ut lønn, eller syke- eller foreldrepenger i stedet.

Hva skjer med feriepengene når man slutter?

Når et arbeidsforhold opphører, skal alle opptjente feriepenger utbetales på sluttoppgjøret. Dette følger av ferieloven § 11 (3).

(3) (Utbetaling ved opphør av arbeidsforhold)

Opphører arbeidsforholdet, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, kan utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjør.

Dersom du har sluttet i en jobb, men arbeidsgiver holder tilbake feriepengene, ta kontakt med Farmaceutene for bistand.

Der arbeidsgiver følger loven, og betaler ut feriepenger på sluttoppgjøret, er det viktig at arbeidstaker er bevisst at dette er lønnssubstitutt for den ferien som skal avvikles inneværende år, og neste år. Det er derfor sterkt anbefalt at dette "gjemmes vekk" på en egen sparekonto, og ikke går til forbruk. Også etter jobbytte er man forpliktet til å avvikle full ferie inneværende og påfølgende år, og det kan bli tøft uten feriepenger til å erstatte lønnsbortfallet.

Feriens varighet

Feriens varighet

Det følger av ferielovens § 5 at arbeidsgiver er forpliktet til "å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår", betyr det altså 4 uker á 6 dager + 1 dag.

Det er lett å tenke at 25 virkedager betyr "fem uker ferie mandag- fredag", men det er altså feil.

Ut over ferielovens 4 uker og 1 dag, har som nevnt de fleste arbeidstakere rett til en femte ferieuke, enten som en rettighet i overenskomst/tariffavtale, som en individuelt avtalt rettighet i arbeidsavtalen, eller som en ordning arbeidsgiver ensidig har besluttet for sine ansatte.

Skift og søndagsarbeidere

Siden loven er en vernelov, har den en særregulering for skift- og søndagsarbeidere. Der flertallet av arbeidstakere, som bare jobber mandag-fredag, eller mandag-lørdag, automatisk vil få minst åtte dager fri (siden søndager er fridager), risikerer skift- og søndagsarbeidere å måtte jobbe både før og etter ferieuken. Det er derfor inntatt en egen bestemmelse i § 5 (4) om at disse kan kreve arbeidsfri enten på søndag umiddelbart før, eller på søndag umiddelbart etter ferien, forutsatt minst 6 virkedagers ferie.

(4) (Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv)

Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 6 virkedager.

Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager.

Nyansatte

Også arbeidstakere som starter i ny jobb har rett på ferie. Dette gjelder for eksempel nyutdannede, eller de som bytter jobb. Starter man i jobb senest 30. september, kan man kreve full feriefritid hos ny arbeidsgiver, hvis man ikke har hatt ferie hos gammel arbeidsgiver.

(3) (Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret)

Arbeidstaker som tiltrer senest 30 september i ferieåret, har rett til full feriefritid, jfr likevel § 7 nr. 1. Arbeidstaker som tiltrer etter dette tidspunkt, har rett til feriefritid på 6 virkedager.

Arbeidstaker kan bare kreve feriefritid etter forrige ledd i den utstrekning det godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.

Manglende opptjening - ikke plikt til full ferie

Som nevnt innledningvis skilles det mellom ferieFRITID og feriePENGER. Dette skillet viser seg bl.a. i ferielovens § 5 (5) der arbeidstakers plikt til å avvikle full ferie, forutsetter at vedkommende har feriepengeopptjening. Har arbeidstaker ikke feriepengeopptjening til å dekke lønnsbortfallet, har man heller ikke plikt til å ta ut hele ferien. Merk: Dersom man har opptjent feriepenger hos forrige arbeidsgiver, og disse feriepengene dekker lønnsbortfallet, har man full opptjening.

(5) (Arbeidstaker uten full opptjening)

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter bestemmelsene ovenfor uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Hvis en virksomhet innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av samme lengde.

Deltidsarbeidere

Jobber man deltid og tar ut ferie, kan man ikke kreve å få ferien lagt kun på arbeidsdagene. Dersom man eksempelvis jobber 60 % stilling, mandag, onsdag og fredag, og ber om en ukes ferie, vil det medgå 6 virkedager (mandag-lørdag) selv om kun tre av disse var planlagte arbeidsdager.

Feriens plassering

Hvem bestemmer når man tar ferie?

Ferieloven § 6 er helt tydelig på at det er arbeidsgiver som bestemmer når ferien legges.

(1) (Hvem som bestemmer tiden for ferie)

Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av §§ 7-9.

Som det fremgår av bestemmelsen skal feriefastsetting drøftes med den enkelte ansatte eller med tillitsvalgt, og en klok arbeidsgiver vil selvsagt forsøke å etterkomme ferieønsker fra de ansatte. Det er imidlertid ikke alltid mulig å etterkomme alle ønsker, og da er det til syvende og sist arbeidsgiver som bestemmer.

Unntaket fra dette er tilleggsferien for de over 60 år:

Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.

Merk at disse arbeidstakerne må gi beskjed med minst to ukers varsel, det står i § 6 (2) annet ledd.

Hva kan arbeidstaker kreve?

Selv om arbeidsgiver bestemmer når ferien legges, kan arbeidstaker stille to krav. For  det første kan arbeidstaker etter ferieloven § 7 (1) kreve at tre uker av ferien avvikles i hovedferieperioden:

(1) (Hovedferien)

Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret. Ferie som er fastsatt til tiden 1 juni – 30 september, og som utsettes i medhold av § 9, kan ikke kreves avviklet på et senere tidspunkt i denne perioden. Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-15, i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp.

For det andre kan arbeidstaker etter ferieloven § 7 (2) kreve at restferien (etter loven, altså en uke og en dag) avvikles samlet innenfor ferieåret.

(2) (Restferien)

Arbeidstaker kan kreve at restferien (7 virkedager) gis samlet innenfor ferieåret.

Det vil være naturlig å ta dette som utgangspunkt også for den femte ferieuken, for de som har det som avtalefestet, eller administrativt besluttet ordning.

Hvordan skal arbeidsgiver får frem?

Ferieloven § 6 (1) stiller krav om at tidne for ferie skal "drøftes i god tid før ferien", og i § 6 (2) følges det opp med en rett for arbeidstaker til å kunne "kreve å få underretning om feriefastsettingen (...) senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette".

Unntaket "særlige grunner" er svært smalt, og i praksis betyr dette at arbeidsttaker skal ha beskjed minst to måneder før ferien. Det betyr ikke at det er forbudt å planlegge med lengre horisont, og heller ikke at arbeidstaker er avskåret fra å få innvilget ferie med kortere varsel.

Rent praktisk bør det lages rutiner på arbeidsplassen som sikrer at man har tid til å legge planer, drøfte disse, fastsette ferien og gi beskjed om dette minst to måneder før ferieavviklingen starter.

Hovedferieperioden starter som nevnt 1. juni, og dersom ferieavviklingen skal starte allerede da, må man være ferdig med de første drøftingene allerede før utløpet av mars måned.

Dette er en ordensregel, men arbeidsgivers brudd på drøftingsplikten og/eller underrettelsesplikten, kan medføre erstatningsansvar etter ferielovens § 14:

§ 14.Erstatning

Dersom arbeidsgiver eller noen som handler på dennes vegne forsettlig eller uaktsomt unnlater å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid og feriepenger i samsvar med reglene i loven her, plikter arbeidsgiver å betale erstatning.

Erstatningen skal omfatte det økonomiske tap og en rimelig erstatning for velferdstap. Ansvaret kan lempes dersom det på grunn av skadens omfang eller andre omstendigheter er rimelig at arbeidstaker helt eller delvis bærer skaden selv.

Endring av ferie

Adgang til å endre fastsatt ferie

Ferieloven regulerer muligheten for arbeidsgiver til å endre fastsatt ferie, unntaket er smalt, og finnes i ferieloven § 6:

(3) (Endring av fastsatt feriefritid, erstatning mv)

Tiden for ferieperiode som arbeidstaker har mottatt underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger. Slik endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder.

Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte spørsmål om endring med arbeidstaker. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt under drøftingen. Under drøftingen plikter arbeidstaker å gi opplysninger om merutgifter som vil bli krevet erstattet.

Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien. Merutgifter som arbeidstaker ikke har gitt opplysninger om under drøfting, kan bare kreves erstattet i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.

Her er det flere vilkår som må være oppfylt, før arbeidsgiver kan gå til dette inngripende skrittet, og det er arbeidsgiver som må bevise:

  • At det er nødvendig å endre
  • At det skyldes en uforutsett hending
  • At det å avvikle ferie som planlagt vil skape vesentlige driftsproblemer, og
  • At det ikke kan skaffes stedfortreder

Dersom arbeidsgiver mener disse vilkårene er oppfylt, skal det likevel drøftes med arbeidstaker. Det betyr at arbeidsgiver må gi informasjon om alle punktene, og høre på arbeidstakerens innspill. I denne prosessen har man rett til å involvere tillitsvalgt - og vi oppfordrer også til at man kontakter Farmaceutene for råd. Særlig punktet om at "det ikke kan skaffes stedfortreder" er det viktig å få ordentlig belyst.

Merk at arbeidstaker allerede i denne drøftingen må gi opplysninger om de økonomiske konsekvensene av at ferien endres, og om utgifter som kreves erstattet. Eksempelvis flybilletter og hotellrom som ikke kan avbestilles.

Ferie og oppsigelse

Ferie når arbeidstaker har sagt opp

Det at arbeidstaker sier opp jobben sin, har i utgangspunktet ingen betydning for arbeidsgivers mulighet til å fastsette ferie, det fremgår av ferieloven § 8:

(2) (Oppsigelse fra arbeidstaker)

På de vilkår som følger av §§ 6 og 7 kan ferie fastsettes og avvikles i tiden etter arbeidstakers oppsigelse.

Det kan tenkes at en arbeidsgiver, når arbeidstakeren har sagt opp stillingen, ønsker å "inndra" den ferien som allerede er planlagt. Det kan arbeidsgiver ikke. Arbeidsgivers mulighet for å endre fastlagt ferie følger av ferieloven § 6, som vi allrede har redegjort for.

(3) (Endring av tiden for fastsatt ferie)

Tiden for fastsatt ferie kan ikke uten arbeidstakers samtykke endres på grunn av oppsigelse, med mindre vilkårene i § 6 nr. 3 er oppfylt.

Litt "ekstra fri" mellom to arbeidsforhold

Som arbeidstaker kan det ofte være fristende å be om ferie i slutten av oppsigelsestiden, og kanskje legge inn litt ekstra fri før man begynner hos ny arbeidsgiver? Vær da oppmerksom på at folketrygdloven stiller krav om at arbeidstaker for å har rett til sykepenger må "ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør (opptjeningstid)". Ferie regnes i denne forbindelse som arbeid, men opphold mellom to arbeidsforhold medfører at arbeidstaker ikke har sykepengerettigheter før det er gått fire uker.

Ferie når arbeidsgiver sier opp arbeidstakeren

Det at arbeidstaker blir sagt opp er også regulert i ferieloven § 8:

(1) (Oppsigelse fra arbeidsgiver)

Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til tid hvor oppsigelsesfristen løper etter oppsigelse fra arbeidsgiver, med mindre oppsigelsesfristen er 3 måneder eller lengre. Arbeidstaker kan motsette seg at allerede fastsatt ferie avvikles i slike tidsrom før fratreden.

De fleste arbeidstakere i Norge har en oppsigelsesfrist på 3 måneder eller mer, og arbeidsgivers adgang til å plassere ferien er da den samme som om oppsigelsen ikke var gitt. For det tilfellet at arbeidstaker har kortere oppsigelsesfrist enn 3 måneder, kan arbeidstakeren motsette seg at det plasseres ferie i oppsigelsetiden, og arbeidstaker kan også krev at allerede fastsatt ferie likevel ikke avvikles. Hensynet bak dette er at arbeidstakere som blir oppsagt, skal ha størst mulig inntektssikring i påvente av ny jobb. Det er da bedre å jobbe og motta lønn, enn at lønnen stoppes, og at man "bruker opp" feriepengene.

Ferie og sykdom

Syk i forbindelse med ferien

Arbeidstakere som blir syke før eller i ferien kan allerede fra første sykedag kreve et tilsvarende antall feriedager utsatt, som ny ferie senere i ferieåret. Dette fremgår av ferieloven § 9:

(1) (Ferieavvikling under sykdomsfravær mv)

Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien.

Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

Dette gjelder uansett hvor man befinner seg. Vilkåret for dette er at man blir 100 % arbeidsuføre, regelen vil derfor ikke gjelde for delvis sykemeldte.

For å ha rett til ny feriefritid må arbeidstakeren dokumentere sykedagene med legeerklæring. Det holder ikke med egenmelding. Det er derfor viktig at arbeidstaker omgående kontakter lege for å få en sykemelding fra første dag man er syk. Gjør man ikke de, taper man retten til å få utsette ferien. Legeerklæringen må fremlegges uten ugrunnet opphold når man er tilbake på arbeidet igjen etter ferien.

Ingen sykepenger for sykdom på ferie utenfor EU/EØS-området

Et annet spørsmål er om arbeidstaker har rett til sykepenger, dersom man blir syk på ferie.  For å ha rett til sykepenger fra NAV etter norsk rett er det et vilkår at arbeidstaker oppholder seg i Norge, eller EU/EØS-området, se folketrygdloven § 8-9.

Blir man syk på reise utenfor EU/EØS inntreffer ikke retten til sykepenger før man er kommet hjem.

Utover dette er det selvfølgelig viktig at du har en god reiseforsikring, som dekker tap dersom du skulle pådra deg kostnader i forbindelse med sykdom under ferieoppholdet.

Ferie og foreldrepermisjon

Ferie og foreldrepermisjon

Når man har foreldrepermisjon er arbeidsgivers adgang til å disponere arbeidstakers tid begrenset. Det gjelder også muligheten for å legge ferie, se ferieloven § 9:

(2) (Ferieavvikling under foreldrepermisjon mv.)

Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-15. Det samme gjelder under permisjon som fedre og andre omsorgspersoner har i tilknytning til fødsel i medhold av arbeidsmiljøloven § 12-3 første ledd.

Arbeidstaker kan kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-9 og 14-16.

Faller permisjonstid som nevnt i første ledd sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de virkedager ferie som er blitt omfattet av permisjonstiden.

På de vilkår som følger av §§ 6 og 7 kan arbeidsgiver legge ferie til den tid da arbeidstaker har utvidet foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-5.

På den annen side har arbeidstaker mulighet til å kreve å avvikle ferie i løpet av permisjonstiden, og dermed motta både feriepenger og foreldrepenger samtidig. Mer vanlig er det å stoppe foreldrepermisjonen, avvikle ferie, og starter permisjonen på nytt. Alternativt at den ene omsorgspersonen avvikler ferie mens den andre har permisjon, og at man deretter bytter.

Hvis det allerede er fastsatt ferie, som ikke kan avvikles grunnet foreldrepermisjon, kan arbeidstaker kreve at ferieFRITIDEN utsettes, og eventuelt overføres til påfølgende år.

Overføring av ferie

Avtale om forskuddsferie eller overføring av ferie

Ferieloven åpner for at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå avtale om forskuddsferie, eller overføring av ferie til påfølgende år. Dette følger av ferieloven § 7 (3):

(3) (Forskuddsferie og overføring av feriedager)

Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales.

Dette er en generell bestemmelse som krever enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Når ferien overføres, innebærer det at også feriepengene skal overføres. Dersom feriepengene ble utbetalt i juni, og man i desember avtaler å overføre ferie til neste år, skal formelt sett feriepenger for "ikke avviklet ferie" tilbakeføres til arbeidsgiver, mens arbeidsgiver skal betale ut lønn for den arbeidsinnsats den ansatte har utført i løpet av året. I praksis vil man nok foreta en avregning.

Det er likevel viktig at aller arbeidstakere tar vare på lønnsslipper, sjekker hvor mye de faktisk har jobbet, og passer på at man de årene ikke all ferie blir avviklet, får utbetalt lønn for all arbeidet tid.

Overføring av ikke avviklet ferie

Det kan tenkes situasjoner der ferien ikke er blitt avviklet. Det kan eksempelvis skyldes sykdom, foreldrepermisjon, eller andre grunner. Et praktisk eksempel kan være der arbeidstaker har byttet jobb i løpet av ferieåret, uten at det ble avviklet ferie hos tidligere arbeidsgiver, og uten at ny arbeidsgiver har vært klar over dette.

Ferieloven § 7 (3) annet ledd presiserer at all uavviklet ferie skal overføres til det påfølgende ferieår:

Ferie som i strid med lovens bestemmelser eller på grunn av forhold som nevnt i § 9 nr. 1 og 2, ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til det påfølgende ferieår. Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter § 14.

Tidligere var det ikke uvanlig at ferie som ikke var avviklet ved årsslutt, ble "betalt ut". Dette er det altså ikke adgang til.

Det er også viktig å merke seg at "begrensningen" på to uker, som er omtalt ovenfor, kun gjelder for avtalt overføring. Dersom det gjenstår ferie på slutten av året, skal den overføres fullt ut.

Nyutdannede farmasøyter

Både overenskomsten mellom Virke og NFF og overenskomstens del-B Spekter/NMD og NFF gir nyutdannede, som tiltrer fast stilling i kjedeapotek i tidsrommet 1. januar til 30. april krav på to ukers ferie med lønn samme år.

Hvis du jobber i et frittstående (ikke-kjede-eid) apotek, kan du sjekke vår oversikt for å se om apotekte er bundet til en tariffavtale.

Dersom du tiltrer stillingen etter 30. april vil du isteden ha krav på full ferie, dvs. fem uker, med lønn det påfølgende året.

Man regnes som nyuteksaminert inntil 3 måneder etter eksamen. 

Det er et vilkår at man står i uoppsagt stilling på ferietidspunktet. Det betyr at dersom man har sagt opp stillingen sin, er dette ingen rettighet man «tar med seg» eller får utbetalt, og man får heller ikke «ta ut» ferierettigheten under oppsigelsestiden.

Ordlyden i de forskjellige overenskomstene er litt forskjellige om nyutdannedes rettigheter til feriepenger. Du finner alle Farmaceutenes overenskomster her.  I avtalen mellom Virke og NFF er ferie regulert i kapittel 8, mens det i avtelen mellom Spekter/NMD og NFF er regulert i kapittel 10. 

Hør med din arbeidsgiver om hvordan dette blir for deg. Dersom arbeidsgivers svar ikke er i tråd med det som står i overenskomsten, ber du om en skriftlig begrunnelse for dette (gjerne per e-post), så kan du ta kontakt med oss for en vurdering av saken.