Det er Frifagbevegelse.no som omtaler en fersk dom fra Trøndelag tingrett. Den aktuelle saken gjaldt en tømrer som hadde gjennomsnittsberegnet arbeidstid, men premissene i dommen er høyaktuelle for farmasøyter i apotek.

Frifagbevegelse.no skriver:

"Retten la vekt på at selv om Kape Bemanning og Meelis Muinasmaa hadde en skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning, fantes det ingen nedfelte arbeidsplaner som kunne gi Muinasmaa forutsigbarhet.

Han visste ikke hvilke arbeidsperioder det skulle gjennomsnittsberegnes for, eller hvilken lønn han fikk eller når han kunne regne med å få fri.

«I mangel av arbeidsplaner eller oversikt over friperioder som man eventuelt kan ta utgangspunkt i, blir det eneste naturlige å konkludere med at lønnsplikten tilsier 80 % pr. dag, uke eller måned», heter det i dommen."

Frifagbevegelse.no skriver videre:

LOs juridiske avdeling mener dommen er prinsipielt viktig fordi den sier noe om hvilke krav man skal stille ved gjennomsnittsberegning.

– Det er ikke tilstrekkelig å ha avtalt gjennomsnittsberegning. Du må avtale beregningsperiode, og så må du avtale hvordan arbeidsdagene er plassert i beregningsperioden, sier Jan Arild Vikan.

Poenget med loven er også at du skal kunne sjekke om vilkårene for overtid er til stede, og når overtiden slår inn, forklarer LO-advokaten. 

Arbeidsgiver kan ikke bare pålegge arbeidstaker å jobbe lange, lange dager i en periode for så å utjevne med friperioder i etterkant for å komme innenfor lovens krav, poengterer han.

Arbeidsplaner i apotek

Farmaceutene er i vår rådgivning tydelige på at gjennomsnittsberegning av arbeidstid, eksempelvis med en planperiode på 26 uker, forutsetter at det finnes en arbeidsplan for 26 uker.

- Vi får jevnlig henvendelser fra medlemmer som forteller at de kun får planer for fire og fire uker, forteller Farmaceutenes forhandlingssjef Jon Ole Bjørklund Whist. I forbindelse med at de tre store kjedene nå er i prosess med å lage arbeidsplaner for neste halvår, oppfordrer han alle foreningens medlemmer til å be om å få utlevert hele planperioden.

- Uten den opprinnelige arbeidsplanen for 26 uker, er det tilnærmet umulig å følge med på de endringene arbeidsgiver foretar, med eller uten tillitsvalgtes medvirkning, og da er det også tilnærmet umulig å sikre at arbeidstakerne kompenseres korrekt, sier Whist.

Han oppfordrer alle som ikke får utlevert hele arbeidsplanen for hele gjennomsnittsberegningsperioden til først å gjenta forespørselen pr epost til arbeidsgiver, og deretter til å koble inn HTV-gruppen i respektive kjede. Arbeidsmiljøloven er en vernelov, og arbeidstakerne skal ha forutsigbarhet knyttet til når arbeid og fritid skal finne sted. Manglende arbeidsplan for hele gjennomsnittsberegningsperioden vil derfor både være brudd på arbeidsmiljøloven og på forutsetningene i overenskomstene.

- Også ansatte i apotek skal kunne vite når de kan planlegge en hyttetur, følge barna til fotballtrening, eller hjelpe gamle foreldre med hus og hage. Manglende arbeidsplan der arbeidstid/fritid  fremgår, medfører at avtalen om gjennomsnittsberegning blir ugylding, fastslo Trøndelag Tingrett, og det gjelder også for farmasøyter, sier Whist.

Arbeidsgivernes utfordringer med å detaljplanlegge for et halvt år, har Whist lite til overs for. 

- En gjentagende forklaring er at arbeidsgiver "uansett må gjøre endringer i planperioden", men det er ingen unnskyldning for ikke å levere ut hele planen. Både lov og overenskomster gir rom for å endre på arbeidsplaner, men det forutsetter prosess med tillitsvalgte, og varsel av de berørte. Hvis 26 uker er for lang tid, har arbeidsgiver full anledning til å benytte kortere perioder, eller til å planlegge driften med fast arbeidstid, fastslår Whist.

Les mer: