2.5.1: Årlige lønnsforhandlinger i statlig sektor

I statlig sektor samarbeider Farmaceutene med Akademikerne stat. 

Lønnsregulering etter ansettelse i statlig sektor er regulert i hovedtariffavtalen (hta) mellom Akademikerne, Unio og staten.

De årlige lønnsforhandlingene er regulert i hovedtariffavtalen punkt. 2.5.1.

Hta 2.5.1 Årlige forhandlinger

Det føres lokale forhandlinger på forhandlingsstedet jf. pkt. 2.2, dersom en av følgende betingelser er oppfylt:

a. Det sentralt er avsatt midler fra den økonomiske rammen til lokale forhandlinger. DFD beregner avsetningen til det enkelte forhandlingssted angitt i vedlegg 2. Avsetningen fordeles forholdsmessig etter årslønnsmassen, med mindre annet er avtalt mellom DFD og Akademikerne og Unio.

b. Arbeidsgiversiden avsetter økonomiske midler, og vurderer eventuelle resirkulerte midler.

Med virkning fra 2. juni 2024 er DFD og Akademikerne enige om at det lokalt forhandles innenfor en ramme på 2,7 % pr. dato av lønnsmassen.

Med virkning fra 5. juni 2024 er DFD og Unio enige om at det lokalt forhandles innenfor en ramme på 2,7 % pr. dato av lønnsmassen.

Forhandlingene skal være avsluttet så snart som mulig og senest innen 15. februar 2025.

Dersom forhandlingene er delegert, avtaler partene på forhandlingsstedet angitt i vedlegg 2, størrelsen på avsetningen. Oppnås det ikke enighet, fordeles avsetningen forholdsmessig etter årslønnsmassen. Det settes opp protokoll fra møtet.

Følgende arbeidstakere omfattes også av forhandlingene og skal vurderes lønnsmessig:

a. Arbeidstakere som har permisjon med lønn

b. Arbeidstakere som er i foreldrepermisjon uten lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 12-5

c. Arbeidstakere som på virkningstidspunktet er i andre ulønnede permisjoner med inntil én måneds varighet

Arbeidstakere som før virkningsdato har gjeninntrådt etter omsorgspermisjon uten lønn, jf. fellesbestemmelsene § 20 nr. 7, skal også vurderes lønnsmessig.

Sentrale forhandlinger

Farmaceutene deltar i de årlige forhandlingene med staten som del av Akademikerne på vegne av våre medlemmer i statlig sektor.  

I mellomoppgjør (oddetallsår) forhandler man kun om den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret, med mindre partene er enige om noe at noe skal tas inn i forhandlingene

I hovedoppgjør (partallsår) forhandler man både om teksten i hovedtariffavtalen og den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Forhandlingene på sentralt nivå har forhandlingsfrist 1. mai. Blir det ikke enighet i forhandlingene blir det mekling, dette skjer normalt i løpet av mai. Dersom man ikke oppnår enighet i meklingen blir det streik.

Akademikerne har siden 2016 hatt sin egen tariffavtale (fra 2022 sammen med Unio) og har frem til nå fått gjennomslag for at rammen for lønnsoppgjøret (lønnspotten) fremforhandles sentralt og at hele lønnspotten avsettes til lokale kollekive forhandlinger.

Denne løsningen er under press og staten ønsker seg et lønnsoppgjør hvor de sentrale partene bestemmer hvordan hele eller deler av rammen skal benyttes. Dette er i strid med Farmaceutenes og Akademikernes lønnspolitikk og førte til streik i 2024.

Lokale kollektive forhandlinger

Lokale kollektive forhandlinger innebærer at arbeidsgiver og tillitsvalgte på arbeidsplassen forhandler om fordeling av hele lønnspotten. I disse forhandlingene kan alle virkemidler benyttes (generelle tillegg, individuelle tillegg og gruppetillegg).

Fristen for de lokale forhandlingene er 31. oktober hvert år og virkningstidspunktet for oppgjøret er normalt 1. mai (fortsatt at det ikke blir streik, da blir virkningstidspunktet satt til første dag etter streiken).

Blir man ikke enige i forhandlingene kan saken ankes inn for Statens lønnsutvalg, men fagforeningene har ikke streikerett.

2.5.2 Lønnsregulering for ledere

De fleste ledere i statlig sektor ivaretas gjennom de årlige 2.5.1 forhandlingene, men noen ledere er unntatt og har en egen bestemmelse om lønnsregulering i hta punkt 2.5.2.

Virksomhetens leder får lønnen sin fastsatt av fagdepartementet. Lønnen til lederne på nivået under virksomhetsleder fastsettes av virksomhetens leder, men må avtales med de forhandlingsberettigede fagforeningene. Disse ledernes lønnsregulering tas derfor ofte som en del av de årlige 2.5.1 forhandlingene og fagforeningene kan komme med sine synspunkter på kravene. Det er allikevel slik at det er arbeidsgivers siste tilbud som gjelder, det vil si at det er arbeidsgiver som i realiteten bestemmer hvilken lønnsregulering lederne på dette nivået skal få.

For de tillitsvalgte er det viktig å være bevist på om man har medlemmer i dette ledersjiktet, da de ikke skal ivaretas i de årlige 2.5.1 forhandlingene, men skal ha lønnsregulering etter 5.5.2. Disse ledernes lønn inngår i lønnsmassen, men deres  lønnsøkning tas også av budsjettet til virksomheten og ikke av midlene avsatt til 2.5.1 forhandlingene.

Hta 2.5.2 Årlig lønnsregulering for ledere

Fagdepartementet eller virksomhetens styre fastsetter lønnsendring for virksomhetens øverste leder.

Lønnsendring for ledere på neste ledernivå fastsettes av øverste leder i virksomheten etter avtale med de forhandlingsberettigede organisasjoner. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Det skal settes opp protokoll fra møtet.

Lønnsendringene betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt avsatte midler, jf. pkt. 2.5.1 bokstav a.

Den lokale lønnspolitikken er førende for vurdering av lønnsendring for ledere. Grunnlag for vurdering av lederens lønn kan ellers være oppnådde resultater, utøvelse av god ledelse, betydelige organisatoriske endringer og behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft mv.

Lønnsregulering kan bare foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlige grunnlag, pkt. 2.5.3 er til stede

Forberedelser til de lokale forhandlingene

Hvordan kan du selv bidra til at du får en best mulig lønnsutvikling?

Du bør følge med på informasjonen du får fra dine tillitsvalgte, delta på medlemsmøter, sørge for at du har en årlig lønnssamtale med din leder, sender inn lønnskrav og har et aktivt forhold til egen lønnsutvikling.

Lokal lønnspolitikk

Alle virksomheter skal ha en omforent lokal lønnspolitikk, det fremgår av hta. punkt 2.3. Dette er et viktig hjelpemiddel for deg som ansatt når du f.es. skal ha lønnssamtale eller skrive lønnskrav. Vi anbefaler derfor at du gjør deg kjent med den lokale lønnspolitikken på din arbeidsplass

Hta 2.3 Lokal lønnspolitikk

Statens lønnssystem forutsetter at de lokale parter har en omforent lønnspolitikk om hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål. I den lokale lønnspolitikken brukes arbeidstitler i tillegg til stillingskodene i lønnsplanheftet. Lønnspolitikken skal være nedfelt skriftlig og være kjent blant de ansatte. I forbindelse med utarbeidelse av lokal lønnspolitikk, oppfordres partene til å etablere minstelønnsnivåer for stillinger hvor det kreves bachelor- og masterutdanning.

Det enkelte departement/virksomhet utarbeider med utgangspunkt i sine oppgaver, personalsituasjon og budsjett en personalpolitikk der lønnspolitikken inngår som en innarbeidet del. Den lokale lønnspolitikken utformes slik at den sikrer en rimelig

lønnsutvikling over tid og slik at likelønn, herunder lik lønn for samme arbeid og arbeid av lik verdi, kompetanse, erfaring og ansvar, midlertidig ansatte og ansatte i permisjon ivaretas.

Lokal lønnspolitikk skal omfatte tillitsvalgtes lønnsutvikling. Tillitsvalgte skal ikke tape lønnsmessig på vervet.

Det skal utarbeides nødvendige oversikter og sammenstillinger over lønn på alle nivå, fordelt på kvinner og menn, og eventuelle forskjeller skal kartlegges.

Den lokale lønnspolitikken gjennomgås i etterkant av hvert Hovedtariffoppgjøret.

Lønnssamtale

Vi anbefaler alle våre medlemmer å ha en årlig lønnssamtale med sin leder hvor dere kan snakke om ditt lønnsnivå og dine lønnsønsker. Etter hta § 5 skal alle ansatte få tilbud om en lønnssamtale hvert år.

Du bør forberede deg godt til lønnssamtale og som forberedelse er det smart å se hva det står om lønn og lønnsutvikling i Lokale lønnspolitikken på arbeidsplassen, denne vil ofte gi deg god veiledning på hva du bør vektlegge i din argumentasjon.

I lønnssamtalen bør dere også snakke om tiden fremover, hva kan du utvikle deg på, hva skal du ta ansvar for å levere på for å nå dine lønnsmål fremover. Om man blir enige om mål i lønnssamtalene, kan man komme tilbake til disse i neste lønnssamtale og vise hvordan man har levert. Og dermed skape en god dialog rundt din lønnsutvikling.

Det er ingen garanti for at du vil få en lønnsøkning som følge av denne samtalen, men dere bør ha en årlig lønnssamtale hvor dere kan ha en samtale om dine forventninger, hva du leverer på og hvordan du kan oppnå den lønnen du ønsker.

Som forberedelse til møtet anbefaler jeg deg å lese vår artikkel om lønnssamtaler, som du finner her: Lønnssamtale - Norges Farmaceutiske Forening (farmaceutene.no)

Hta § 5 Lønnssamtale

Arbeidstaker skal tilbys en årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling jf den lokale lønnspolitikken. Samtalene skal bidra til likelønn mellom kjønnene og hindre diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6.

Ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar lønn og karriereutvikling.

Hvordan utforme et lønnskrav

For å bli vurdert i 2.5.1 og 2.5.3 forhandlingene må du fremme lønnskrav via Farmaceutenes tillitsvalgte.

De fleste arbeidsplasser har egne maler for dette som du skal bruke. Dersom din arbeidsplass ikke har en slik mal, har Farmaceutene egne maler du kan benyttes på våre nettsider.

Når du skal sende lønnskrav er det smart å se hva som står i den lokale lønnspolitikken og ved 2.5.1 forhandlingene, undersøke om arbeidsgiver og tillitsvalgte og arbeidsgivergiver er enige om noen prioriteringer for lønnsoppgjøret.

Vær også oppmerksom på at du som hovedregel skal bruke argumenter fra perioden siden du sist fikk et individuelt lønnstillegg.

For 2.5.3. forhandlingene er det konkrete krav man må oppfylle for å kunne fremme et krav, i 2.5.1 forhandlingene er det fritt frem for alle å fremme et krav.

Vær også oppmerksom på at arbeidsgiver også kan sende et lønnskrav på dine vegne i 2.5.1 og 2.5.3 – forhandlingene. Det er veldig positivt, men du bør alltid fremme et krav via din fagforening, selv om arbeidsgiver sier de skal sende et krav.

Lønnsutvikling utenom de årlige lønnsforhandlingene

I tillegg til de årlige lønnsforhandlingene (2.5.1 – forhandlingene) har hta to andre bestemmelser som kan gi ansatte mulighet for lønnsutvikling.

2.5.5 lønnsregulering ila. det første året

I løpet av det første året du er ansatt i en ny stilling, skal din leder foreta en lønnsvurdering av deg. Hensikten med dette er at din leder skal ha en mulighet til å vurdere om du fikk tilbud om riktig lønn når du ble ansatt eller om lønnen din bør økes.

Det er opp til din leder å avgjøre om du skal få en lønnsøkning eller ikke, men vurderingen skal skje etter en samtale med deg. Vi vil derfor råde våre medlemmer til å forberede seg til denne samtalen som om det var en lønnssamtale. Du bør bruke anledningen til å gi din leder innsikt i hva du har bidratt med og tilført stillingen og gi din leder de gode argumentene for å løfte deg lønnsmessig.

Hta 2.5.5 Ansettelse i ledig stilling mv.

1. Før utlysning av ledig stilling skal tillitsvalgte i vedkommende virksomhet/driftsenhet/arbeidsområde orienteres om den lønn stillingen vil bli utlyst med. De tillitsvalgte kan kreve å få drøfte lønnsplasseringen.

2. Ved lønnsplassering tas hensyn til likelønn.

3. Arbeidsgiver skal inntil 12 måneder etter ansettelse, og ved overgang fra midlertidig til fast ansettelse, vurdere arbeidstakerens lønnsfastsettelse. Dette gjøres etter dialog med den ansatte.

4. Arbeidstaker som har vært i permisjon uten lønn, skal vurderes lønnsmessig av arbeidsgiver ved gjeninntreden. Dette drøftes med de tillitsvalgte. Tillitsvalgte gis årlig en skriftlig oversikt over bruken av bestemmelsen for virksomheten.

2.5.3 lønnsregulering på særskilt grunnlag

Hta punkt 2.5.3 gir de tillitsvalgte og ledere mulighet til å fremme lønnskrav på vegne av ansatte i noen konkret tilfeller. De mest brukte grunnlagene i bestemmelsen er;

  • For å rekruttere eller beholde arbeidskraft, 2.5.3 nr. 2

Merk at det ikke er et krav til at den ansatte skal ha et konkret jobbtilbud fra en annen arbeidsgiver for at denne bestemmelsen skal kunne benyttes. Det skal være tilstrekkelig at den ansatte aktivt ser etter annet arbeid. I forhandlinger med grunnlag i denne bestemmelsen er det arbeidsgivers siste tilbud som gjelder og tvisten kan ikke ankes inn til Statens lønnsutvalg.

  • Ved vesentlige endringer i stillingen, 2.5.3 nr. 1 bokstav a

Det kreves normalt at du har fått nye oppgaver i mer enn 50% av stillingen din og at disse oppgavene ligger på et høyere nivå enn de oppgavene du hadde opprinnelig for å kunne bruke denne hjemmelen.

  • Ved ekstraordinær innsats, 2.5.3 nr. 2

Har en ansatt har hatt en høy arbeidsbelastning i en krevende periode eller gjort noe utenom det vanlige, kan man vurdere å fremme et krav med begrunnet i en ekstraordinær innsats. I forhandlinger med grunnlag i denne bestemmelsen er det arbeidsgivers siste tilbud som gjelder og tvisten kan ikke ankes inn til Statens lønnsutvalg.

Det finnes også mulighet for å fremme krav på grunnlag av ubegrunnede lønnsforskjeller, lønnsforskjeller som ikke kan forklares med annet enn kjønn og planlagte eller gjennomførte effektiviseringstiltak.

2.5.3 forhandlinger gjennomføres ofte flere ganger i året og du skal få informasjon fra din lokale tillitsvalgt om når forhandlingene er og fristen for å sende krav til din tillitsvalgte. Det er smart å bruke den lokale lønnspolitikken når du utformer ditt krav og du bør ta en samtale med din leder før du sender inn kravet. Dette kan være en lønnssamtale, men det viktigste er at leder er orientert om at du sender et krav og hvorfor, slik at din leder kan vurdere å støtte kravet eller fremme sitt eget krav på dine vegne.

Merk at dersom det fremmes et 2.5.3 skal arbeidsgiver avtale fremdrift med de forhandlingsberettigede organisasjoner som skal delta i forhandlingene i løpet av 14 dager. Dette fremgår av hta punkt 2.6.2 og skal sørge for at arbeidsgiver ikke kan la være å ta stilling til krav om forhandlinger eller trenere prosessene.

Hta 2.5.3 Særlige grunnlag

1. Partene på forhandlingsstedet jf. pkt. 2.2, kan føre forhandlinger dersom det:

a. Har skjedd vesentlige endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av stillingenes/ansattes lønn. Merknad: Forhandlingskrav som er basert på punkt 1 a) ovenfor bør være dokumentert ved en stillingsbeskrivelse/stillingsvurdering eller opplysninger som på en annen måte gjør det mulig å måle endringene i de pålagte oppgaver.

b. Er planlagt eller gjennomført tiltak som fører til økt effektivitet, produktivitet, forenkling eller bedre brukerorientering. Arbeidsgiver definerer mål for tiltaket og størrelsen på avsetningen. Partene forhandler om fordelingen av avsetningen mellom de arbeidstakerne som har bidratt til tiltaket.

c. Er gjennomført omorganiseringer/organisatoriske endringer og hvor det som følge av dette har oppstått ubegrunnede lønnsforskjeller. Forhandlinger betinger dekning på virksomhetens budsjett.

2. Etter avtale med de tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring til en arbeidstaker eller grupper av arbeidstakere når det er særlige vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Det skal settes opp protokoll fra møtet.

3. Der dokumenterte lønnsforskjeller ikke kan forklares med annet enn kjønn, skal arbeidsgiver i samråd med de tillitsvalgte rette opp lønnsforskjellene i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven § 34. Det samme gjelder der dokumenterte lønnsforskjeller ikke kan forklares med annet enn diskrimineringsgrunnlagene i likestillings- og diskrimineringslovens § 6. Det skal settes opp protokoll fra møtet.

Har du spørsmål? Kontakt bistand@farmaceutene.no