Sentralstyret og Arbeidslivsutvalget har diskutert Farmaceutenes hovedprioriteringer inn i oppgjøret 2026, og har fattet prinsippvedtak om hva foreningens hovedprioriteringer bør være – på tvers av forhandlingsområder.

I prioritert rekkefølge bør være nedenstående punkter adressseres, og foreningens ulike forhandlingsutvalg oppfordres til å søke å ivareta dette i de respektive forhandlingsløpene.

  1. Lønnsnivå, lønnsvekst og individuell lønnsdannelse
  2. Forsvarlige og forutsigbare rammer rundt arbeidshverdagen
  3. Samsvar med underliggende EU-regelverk
  4. OU-midler
  5. Finansiering av tillitsvalgtsapparatet

I hovedsak lokale prosesser

Hovedoppgjørene er en mulighet til å forhandle om både økonomi og tekst. Farmaceutene har en vedtatt lønnspolitikk, som skal ligge til grunn for foreningens forhandlingsvirksomhet – både sentralt og lokalt.

I og med at foreningens bedriftsgrupper befinner seg i ulike tariffområder, med ulike avtaleløsninger, og ulike utfordringer, vil foreningens krav i de respektive oppgjørene måtte tilpasses de faktiske omstendighetene.

Foreningen har gjennom avtaleperioden 2024-2026 notert seg forhold som kan adresseres, og har fått innspill fra ulike deler av medlemsmassen om forhold som ikke fungerer optimalt. Basert på dette vil foreningen særlig trekke frem nedenstående temaer, i prioritert rekkefølge.

Lønnsnivå, lønnsvekst og individuell lønnsdannelse

Medlemmene må sikres en reallønnsvekst, og gjennomgående må lønnsnivået for farmasøyter løftes til et nivå som reflekterer utdanningslengde og ekspertisen hos medlemmene.

Foreningens vedtatte lønnspolitikk er:

Lønn skal fastsettes basert på arbeidstakers:

  • utdanning,
  • kompetanse,
  • innsats,
  • ansvar og
  • oppnådde resultater

Arbeidstaker skal tilbys en årlig lønnssamtale med sin leder der det er anledning til å diskutere lønnsspørsmål og lønnsutvikling.

Alt arbeid skal betales.

Lønn skal som en hovedregel forhandles i virksomheten mellom likeverdige parter.

Arbeidstakere som er ansatt i særlig uavhengig stilling skal ha en grunnlønn som reflekterer at vedkommende ikke har krav på overtidsbetaling.

Forsvarlige og forutsigbare rammer rundt arbeidshverdagen

Medlemmene må sikres forsvarlige og forutsigbare rammer rundt arbeidshverdagen.

I apotekene kan nedenstående være eksempler på forhold som bør adresseres:

  • Prosessen med utarbeidelse av arbeidsplaner (gjennomsnittsberegning), herunder å sikre reell medvirkning fra tillitsvalgte, varslingsfrist på minst 4 uker, og tydelig kompensasjonsbestemmelser dersom arbeidsgiver avtaler eller pålegger arbeid på annet tidspunkt enn det som fremkommer av en lovlig fastsatt arbeidsplan.
  • Tilrettelegging for reelle og gode pauser i løpet av arbeidshverdagen, og tydelige sikkerhetsmekanismer dersom det jevnlig, over tid, viser seg umulig å avvikle pause i tråd med forutsetningene – herunder avtalt kompensasjon for ødelagt sammenhengende pause.
  • Etablering av noen rammer rundt ledende/særlig uavhengige stillinger, og forutsetninger for å kunne anvende dette unntaket – særlig for driftskonsesjonærer. I dette ligger krav om registrering av arbeidstid, en forutsetning om tydelig avsatt tid til administrasjon, en begrensning i omfang av tid i drift/som alenefarmasøyt, og et innslagspunkt for overtidsbetaling dersom belastningen jevnlig og over tid medfører en større arbeidsbyrde enn hva som er forsvarlig.
  • På generelt grunnlag bør bemanningsfaktor, åpningstider og muligheten for pausestenging og feriestengning adresseres.
  • Sikre at omfangsbestemmelsene i avtalene inkluderer alle medlemmer, og at unntak fra eksempelvis lønns- og arbeidstidsbestemmelser gjøres konkret.

Samsvar med underliggende EU-regelverk

Gjennom EØS-avtalen er EUs regelverk og rettsutvikling direkte relevant for norsk arbeidslivsregulering. Det skjer stadig utvikling på arbeidsrettens område i EU. Det innebære at norsk arbeidslivslovgivning og tariffavtaler jevnlig bør gjennomgås for å sikre oppfyllelse av de underliggende reguleriner som lov og avtaler forutsettes å være i samsvar med.

Det er lang tradisjon i Norge for at tariffavtaler kan gå foran lovgivningen og knesette prinsipper og rettigheter, som senere blir lovfestet.

Basert på dette mener Farmaceutene at det gjennomgående bør fremmes krav om partsarbeid i neste overenskomstperiode for at partene i fellesskap kan identifisere sider ved overenskomster/særavtaler som kan innebære manglende samsvar med EU-regelverket.

Eksempel på dette kan være:

  • At arbeidstid på reise ikke fullt ut regnes som arbeidstid, og heller ikke kompenseres som arbeidstid.
  • At arbeidstid i forbindelse med beredskap er satt til null, og ikke reflekterer den faktiske båndlegging av fritid.
  • At deltidsansatte som jobber ekstra ikke sikres overtidsgodtgjøring, men kun timelønn og eventuelt mertidstillegg.

OU-midler

Opplærings- og utviklingsmidler (OU-midler) er ofte regulert i egne særavtaler, og varierer fra tariffområde til tariffområde.

Dette er midler som går med til finansiering av tillitsvalgtsopplæring m.m.

I flere av områdene er avgiftene angitt som kronebeløp, noe som medfører at finansieringen ikke følger med prisveksten.

Alle OU-fondsavgifter bør derfor G-reguleres, eller angis som andel av lønnsmassen. De bør videre heves til et nivå som gir reel mulighet til å finansiere det faktisk opplæringsbehovet.

Finansiering av tillitsvalgtsapparatet

Finansiering av tillitsvalgtsapparatet (avsatt tid, fri til kurs, frikjøp, m.m.) ligger egentlig ikke til lønnsforhandlingene. Dette har likevel en kostand for arbeidsgiver, og sekretariatet anbefaler at tillitsvalgtes behov for frikjøp adresseres i form av krav om at nødvendig frikjøp dekkes om en engangskostnad innenfor avtalt ramme for lønnsoppgjøret.

Etter sekretariatets oppfatning bør frikjøpet ha et omfang av minst 100 % der den tillitsvalgte representerer 400 medlemmer.