Vital 150-åring

NFF fyller 150 år i år. Når jeg leser historien til NFF, ser jeg at mange av utfordringene stifterne var opptatt av eksisterer fremdeles, om enn i en litt annen form. Historien har en tendens til å gjenta seg. Det er en viss trøst i å vite at vi ikke er de første, men at tidligere generasjoner har møtt tilsvarende utfordringer som vi i dag står overfor.

I 1858 var det 16 unge menn – tre farmasøyter og 13 med avlagt fysikuseksamen etter endt disippeltid – som stiftet Den pharmaceutiske Forening i Christiania. Foreningens opprinnelige formål ble definert i §1: Foreningens Formaal skal være at virke til pharmaceutisk Utdannelse og de pharmaceutiske Interessers Fremme. I dag består foreningen av 2764 medlemmer og i vedtektene står det å lese at Foreningens formål er å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og sosiale kår, å virke for fagets utvikling og å arbeide for en høy faglig og yrkesetisk standard blant medlemmene. Etter alle disse år er lite endret i formålsparagrafen. De var med andre ord fremsynte de unge herrer som i sin tid stiftet NFF.

Ved det første farmasøytiske landsmøte, som ble avholdt i 1899, ble tema som Arbeidstiden ved vore apotek, Om gagespørgsmålet og Vor organisation tatt opp. De faglig sosiale spørsmål var brennbare i en forsamling der også apotekere, som var arbeidsgivere, var til stede. Temaene er velkjente i dagens NFF. Vi er fortsatt uenige med arbeidsgivere i arbeidstids- og lønnsspørsmål. Forutsigbare arbeidstider, rimelig kompensasjon for ubekvem arbeidstid og en rimelig lønnsutvikling i tråd med resten av samfunnet er fortsatt viktige spørsmål for NFF.

Foreningen har en lang tradisjon med å engasjere seg i spørsmål rundt fagets utvikling, utdanning av farmasøyter, hva som er nødvendig kompetanse for å utøve yrket på en faglig forsvarlig måte, organisering av apotekvesenet – eller bransjen som det heter i dag – og hvordan samfunnet best kan utnytte farmasøytenes kompetanse. Befordringsprinsipper til apoteker og opprettelse av og eierskap til apotek har vært en gjenganger i foreningens historie inntil dereguleringen i 2001. NFF har alltid vært aktiv i debatten om utviklingen av norske apotek og tatt standpunkt som vi mener fremmer norsk farmasi. Disse standpunktene har kunnet være stikk i strid med næringsinteressene. Hvor hadde norsk farmasi vært i dag dersom vi ikke hadde tatt debatten mellom profesjons- og næringsinteressene?

Per Flatberg, leder av NFF i perioden 1974–80, reiste rundt i landet sammen med en kollega og forklarte kommuner hvordan de skulle gå fram for å få opprettet nye apotek. NFF mente at befolkningen i flere kommuner burde nyte godt av å ha apotek. Irritasjonen i NAF var stor siden de ikke ønsket innblanding i deres næringspolitikk. I dag er det andre tema som er kilde til irritasjon hos arbeidsgiverne.

Farmasøyter skiller seg ikke ut fra andre yrkesgrupper; vi mener vi har en legitim rett til å diskutere samfunnsutvikling ut fra et profesjonsperspektiv. Vi kommer ikke alltid til samme konklusjon som arbeidsgiver, men det er da ikke noe nytt.

Uten den frie debatten vakler demokratiet – også innen farmasiens verden.

Anne Markestad,
leder av Norges Farmaceutiske Forening