Ekspedisjonsretten er forbeholdt farmasøyter

I apoteklovens § 4-4, Ekspedisjon og hånd­­ter­ing av legemidler, står det at bare apotekets farmasøytiske personale har rett til selvstendig å ekspedere legemidler etter resept og ­rekvisisjon som etter gjeldende utleverings­bestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll.

Videre heter det at all håndtering av lege­midler skal foregå under tilsyn av apotekets farmasøytiske personale. Det skal påses at gjeldende bestemmelser blir fulgt og at ­arbeidet for øvrig blir utført faglig forsvarlig.

Denne kompetansen koster selvfølgelig for eierne, men er også forutsetningen for «monopolet» de har for omsetning av legemidler.

Farmasiforbundet har lenge ønsket ekspedisjonsrett, og får nå støtte av Apotekforeningen. Apotekforeningen ønsker seg et nytt konsept i tillegg til farmasøytrekvirering. Betinget apotekutlevering er et nytt forslag som innebærer at alle i apoteket kan utlevere enkelte typer «reseptpliktige» legemidler. Nye IT-­løsninger gir muligheter vi ikke hadde før, men det er viktig å huske på at det er et hjelpemiddel i utøvelsen av arbeidet og i de fleste tilfeller behøves fortsatt personer med faglig kompe­tanse for å tolke resultatene. (Er det noen som vil sette seg i et fly uten flygere?)

Jeg har jobbet fem år som lærer ved en ­apotekteknikerlinje og vet hvilket nivå lærings­målene om legemidler ligger på i læreplanen. Begrenset ekspedisjonsrett for apotekteknikere vil etter min mening være et stort tilbakeskritt for pasientsikkerheten.

I apotekloven står det at formålet med apotek er å sikre forsvarlig utlevering av legemidler til sluttbruker. I tillegg skal apotek medvirke til ­riktig legemiddelbruk i befolkningen og til god tilgjengelighet i alle deler av landet til lege­midler og farmasøytiske tjenester som har god kvalitet og rimelig pris. Apotekenes eksistensberettigelse ligger altså i den faglige kvaliteten den tilfører pasienter og resten av helse­tjenesten og ikke i hvor mye profitt som kan ­tilbakeføres til eierne.

De fleste apotek eies av store utenlandske konsern som ikke har forståelse for lønnsnivået i Norge. Det opplever vi i hver eneste lønns­forhandling, hvor inntrykket som av og til skinner igjennom er at vi er overbetalte butikkansatte og ikke samfunnets legemiddeleksperter. Eierne driver godt i Norge, selv med norske lønninger og kompetansekrav, det må de snart ta innover seg.

Det er en kjensgjerning at de store kjedene henter ut store deler av fortjenesten i grossistleddet. Ved at myndighetene stadig strammer til i siste ledd, blir den økonomisk bærekraftige omsetningen av reseptmedisin i apotek ram­met. Våre medlemmer merker dette i form av ­redusert bemanning, økende fokus på salg av handelsvarer og en tydelig bransjeglidning. Det er bekymringsfullt at det flyttes så mye oppmerksomhet bort fra ­apotekets kjernevirksomhet – legemidler og riktig legemiddelbruk. Nå ønsker de i tillegg å svekke det faglige nivået i apotekene. Det er vel ingen som innbiller seg at det slutter med begrenset ekspedisjonsrett til apotekteknikerne? Flere i kjedeledelsene har offentlig uttalt holdninger om at apotek er butikk og at fokuset er på salgsmål. Dette harmoniserer dårlig med ønsket om at apotek skal være et lavterskel­tilbud i helsetjenesten.

Kvaliteten på farmasøytiske tjenester i ­apotek står i fare for å forringes og i verste fall forsvinne. Nå må myndighetene komme på banen og bestemme seg for hva de vil med ­norske apotek.

(Publisert i NFT nr. 11/2011, side 36.)