3 + 2 nå! (NFT 2/2011)
Modellen som velges må sikre fleksibilitet og mobilitet nasjonalt og internasjonalt.
En av de sentrale sakene som sto på programmet da NFF ble opprettet i 1858 var farmasiutdanningen i Norge. Gjennom drøyt 150 år har dette vært en viktig sak for foreningen. Debatten om farmasi-utdanningen kommer opp med jevne mellomrom, og i år er den igjen høyaktuell.
Kunnskapsdepartementet arbeider med en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene, som etter planen skal legges frem høsten 2011. Arbeidet omfatter alle helse- og sosialutdanninger på alle nivåer i utdanningssystemet, samt helse- og sosialfaglig forskning og utviklingsarbeid. Nå er det en gyllen anledning til å etablere et løp på 3 + 2 år i tillegg til den femårige utdanningen i farmasi.
Vår tilpasning til EU innebærer blant annet gjensidig godkjenning av kompetanse. En europeisk utdanning må automatisk godkjennes som likeverdig med den norske. Det er stor variasjon i studieplanene i Europa. De senere år er det også innvilget autorisasjon for et antall kandidater med farmasiutdanning fra andre steder i verden (jevngod-studenter). Derfor bør vi være mer åpne for variasjon i utdanningsgrunnlaget som gir grunnlag for tildeling av en norsk mastergrad i farmasi.
De siste års universitets- og høyskolereformer i Norge og Europa (Bologna-prosessen) har endret gradsstrukturen for høyere utdanning til et 3 + 2-utdanningsløp med en bachelorgrad etter tre år og en påbygning til mastergrad etter ytterligere to år. For flere profesjonsutdanninger, blant annet farmasi, har man beholdt en modell med et femårig integrert studieløp. I Finland har de hatt bachelor og master i farmasi i et 3 + 2 års utdanningsløp siden 1994, parallelt med en femårig integrert mastergrad. I Tromsø planlegger de allerede etableringen av et 3 + 2-løp.
Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning og andre aktører, bl.a. NFF, har i mange år diskutert om man kan få til en bedre utdanningsmodell for farmasiutdanningene for å unngå unødig ressurstap for dem som ønsker å ta en mastergrad i farmasi etter en bachelor-grad eller avslutter det integrerte master-studiet før avsluttet løp. I dag er det faktisk vanskeligere for en bachelor å videreutdanne seg innenfor egen profesjon enn til en hvilken som helst annen master. Det er et paradoks.
I 2008 ble det nedsatt et utvalg av profesjonsrådet som skulle se på mulige alternative modeller for en fremtidig farmasøytisk utdanning i Norge. Sande-utvalget leverte sin rapport i 2009. Rapporten foreslår ulike tiltak for å innføre en 3 + 2-modell for utdanningen av farmasøyter i tillegg til en videreføring av et femårig løp. Utvalget la også vekt på elementer som sikrer større fleksibilitet med hensyn til studentutveksling både nasjonalt og internasjonalt samt ønske om en større harmonisering mellom utdanningsløp som kvalifiserer til masterstudier. Dette for å gi studentene større valgmuligheter samtidig som man får kvalitetssikret utdanningene.
Jeg håper at rapporten fra Sande-utvalget kan være grunnlaget for det videre arbeidet med å utvikle utdanningene for fremtidens farmasøyter. Og da er det viktig å ta hensyn til at modellen som velges sikrer fleksibilitet og mobilitet nasjonalt og internasjonalt mellom utdanningsinstitusjoner, uten at kvaliteten på utdanningen forringes.
Det er på tide å gi morgendagens farmasøyter et moderne utdanningsløp!
Tips en venn
Alle kommentarrer:
Alle kommentarrer:
Det er 4 kommentarer registrert.
-
3+2 haster ikke av Erik Pomp 15.03.2011 19:09:39
Hvorfor denne iveren etter europeisk harmonisering, når ikke europeiske autorisasjonskrav aksepteres? Undertegnede har i paneldebatt om dette temaet argumentert mot 3+2 og for heving av autorisasjonskravet for farmasøyter. NFFs leder har gitt meg i en hyggelig samtale i kaffepausen under denne debatten tilbakemelding om at hun holder med meg når det gjelder autorisasjonskravet. Sandeutvalget har i sin anbefaling for bachelorgraden ikke tatt hensyn til nyere europeiske harmoniseringsforsøk på dette område (Pharmine consortium), men kun tatt nasjonale hensyn. Mobiliteten, som er et hovedpoeng med Bologna, forsvinner. Ukritisk innføring av 3+2 vil utvilsomt svekke vår utydelige profesjon.
-
Del 2 av Erik Pomp, apoteker på Vestlandet 15.03.2011 19:04:49
Norske universiteter har visst undersøkt mulighetene for en bachelor som ligger nærmere Pharmines tilnærming (Bachelor i legemiddelvitenskap som ikke gir direkte autorisasjon som reseptarfarmasøyt siden praksisen mangler, med en praksis etterpå vil en kunne søke autorisasjon). Med en slik bachelor vil det være enklest å komme i mål når det gjelder innholdet i et 5-årig profesjonsstudium etter europeiske krav. Bologna systemet forutsetter i tillegg til tredelt høyere utdanning en prosess av livslang læring (Lifelong learning). Sandeutvalgets forslag stenger imidlertid av for videre studie for dem som ikke oppnår snittkarakter C på Bachelor delen. Det er derfor bedre å anvende de samme høye opptakskriteriene for alle. Så kan en få en bachelorgrad etter tre år, og alle opptatte studenter får mulighet å fullføre masterprogrammet. For høyskolene vil det muligens være for krevende å tilpasse seg en slik modell.
-
Ikke likeverdig av EU- Autorisert Farmasøyt 04.03.2011 07:33:09
Støtter kommentar fra "Apoteker." Reseptarutdannelsen er en 3-årig Høyskoleutdanning med krav om fordypning i minst 2 realfag. Provisorutdannelsen er en 5-årig Universitetsutdannelse med krav om fordypning i minst 4 realfag. Det er ikke likeverdig å legge til 2 år av reseptarstudiet som både akademisk og med opptaksgrunnlag stiller på et lavere nivå en farmasistudiet. Da må både opptakskravene skjerpes og reseptarstudiet flyttes opp på universitetsnivå. En løsning som ikke oppveier fordelen av å ha et integrert embetstudie. Farmasistudiet bør være et sammenhengende studieløp fra introduksjon til uteksaminering. Dette for å sikre faglig utvikling og en solid grunnutdannelse slik tannlegestudiet og medisinstudiet representerer. Reseptarstudiet bør vurderes avviklet, da reseptarer heller ikke er godkjent som farmasøyter utenfor norden.
-
3+2 av Apoteker 28.02.2011 22:43:47
Har selv gjennomført både reseptar og provisorutdannelse tidligere. Synes det hadde vært spennende å kunne implementere ett 3+2 system, men for at dette skal kunne la seg gjennomføre, må reseptarutdannelsen endres vesentlig. Fag i provisorutdannelsen ligger generelt på et høyere akademisk nivå og dekker et bredere pensum enn tilsvarende fag i reseptarutdannelsen. For at man skal kunne gjennomføre en 3+2 ordning, bør det første bør kravene til fordypningsfag fra videregående være likeverdige mellom provisorutdannelsen og reseptarutdannelsen, og for det andre bør tilsvarende fag i de to utdanningene være likeværdige. Resultatet vil sannsynligvis føre til en forhøyet strykprosent i reseptarudanningen, samt at høyere krav til fordypningsfag fra videregåenede vil kunne føre til færre søkere. På grunn av overstående bør en sådann 3+2 ordning ikke kunne gjelde reseptarer utdannet etter dagens ordning.