Et av NFFs formål er å virke for fagets utvikling. I november tok Representant-skapet en viktig beslutning som tydelig markerer at NFF ikke bare er en fagforening, men også en profesjonsforening, da de vedtok følgende:

Representantskapet erkjenner at en viktig del av profesjonsutøvelsen ligger i en løpende etter- og videreutdanning. NFF skal tilby sine medlemmer et frivillig system som gir poeng for farmasifaglig og annen relevant kompetanseheving. Sentralstyret oppretter et fagråd som godkjenner aktiviteter og fastsetter poeng.

Dette vedtaket er helt klart en satsing på faglighet, som jeg i yr glede vil markere med en liten strofe, fritt etter Henrik Wergeland: Vi ere en profesjon vi med, vi små en alen lange, en forening vi frydes ved, og vi, vi ere mange.

Andre profesjonsforeninger som Legeforeningen, Psykologforeningen og Optikerforbundet har allerede godt etablerte systemer for etter- og videreutdanning. Vi farmasøyter har drevet med etter- og videreutdanningsaktivitet gjennom vårt arbeid og på fritiden – uten at dette hittil har vært satt i system eller blitt synliggjort i særlig grad.

Etableringen av Farmasøyters Etter- og VidereUtdanning (FEVU) vil bedre synliggjøre og dokumentere farmasøyters deltakelse i utdanningsaktiviteter. Det vil forhåpentligvis styrke farmasøyters rettigheter til etter- og videreutdanning og dessuten ansvarliggjøre arbeidsgiverne til å prioritere dette.

Et fagråd vil bli opprettet av NFF for å vurdere hvilke, på forhånd godkjente, etter- og videreutdanningsaktiviteter som vil gi poeng. Et slikt poengsystem kan blant annet fungere som en utvidet CV, for eksempel ved dokumentasjon overfor arbeidsgiver og ved søknad på ny stilling. På sikt kan poengsystemet gi uttelling for etterutdanningsaktiviteter innenfor et stort spekter av læringsmuligheter og i stor grad baseres på reelle læringsbehov knyttet til praksis. Poengsystemet skal være for alle våre medlemmer uavhengig av arbeidssted, og det skal være et ledd i livslang læring.

Sentralstyret vedtok på siste møte et mandat for fagrådet. Vi må nå finne aktuelle kandidater til å sitte i dette rådet. Så fort vi får oppgradert medlemssystemet til å håndtere kursregistrering, kan vi sette i gang.

Hver enkelt av oss må bli tøffere til å kreve kurs og sørge for at vi får egne kompetanseplaner. Mange arbeidssteder har allerede systemer for håndtering av dette. Faglig oppdatering av den enkelte er viktig for både farmasøyter og arbeidsgiver, og kan også være en forhandlingssak. Farmasøyter har ifølge helsepersonelloven et eget ansvar for å holde seg faglig oppdatert og kvalifisert for sin yrkesutøvelse, men jeg mener at arbeidsgiver også har et ansvar gjennom å tilby virksomhetsrelatert opplæring/utdanning av den enkelte farmasøyt.

Litt over to tredjedeler av NFFs medlemmer er autoriserte og arbeider som helsepersonell på sykehus og på apotek, men faglig oppdatering er viktig for alle farmasøyter, ikke bare helsepersonell.

Farmasøyters etter- og videreutdanning er en etisk forpliktelse og et individuelt ansvar der profesjonen bør stå sentralt i organiseringen og oppfølgingen for å sikre et utdanningsmessig løft for alle farmasøyter. Så kan vi møte pasienters og samfunnets behov for legemiddelkompetanse uansett arbeidssted.

Den faglige utviklingen av etter- og videre-utdanningstilbudene er profesjonens ansvar og det er mange gode kurstilbydere der ute. Flere av disse har vi lenker til på våre hjemmesider, eksempelvis Apotekforeningen, Legeforeningen og Relis, i tillegg til utdanningsinstitusjonene. Gi oss gjerne tips om andre relevante lenker!

Vi er bare i startgropen, og veien blir også til mens vi går. Jeg gleder meg i alle fall til vi kommer dit hen at jeg kan få mine første FEVU-poeng.