Norsk Farmaceutisk Tidsskrift [picture]
Farmatid.no


NFT nr. 4/2012


 
Utgiver:
Norges Farmaceutiske Forening

NFT redigeres etter Redaktør-plakaten og
Vær Varsom-plakaten

Alle foto: Monica Bjermeland

Beintøff veteran

I 1874 grunnla farmasøyt Morten Nyegaard landets første farmasøytfirma. Ett bein har hatt eventyrlig suksess med røntgenkontrastmidler, et annet med kalsium. Og tyggetablettene holder stadig det gamle industrilokomotivet vitalt, på stadig flere språk.

Brillene. Først må hun sette på seg brillene. Hun ser boksen godt, det gjør hun, den er sannelig stor nok. Mye større enn de andre tablettboksene i kjøkkenskapet. Store tabletter krever store bokser. Men hun vil lese også. For å være helt sikker. Myke, rynkede hender, lett skjelvende, strever med å få opp lokket. Besværlig rister hun ut en tablett og putter den på tungen. Hun liker best disse. Med sitronsmak.

 

Nycomed Asker, juni 2010

Som en hvit teletubby spretter fabrikksjef og farmasøyt Bjørn Lie fra organ til organ i kalsiumtyggetablettfabrikken sin, Nycomed-konsernets Center of Competence innen produksjon av kalsiumprodukter. Anekdotene sitter løst. Resultattallene like så. I ett rom føles det som om vi har havnet i magen på en sitron. Lukten er overveldende. Men fabrikksjefen tar et langt magedrag og forsikrer om at spearmintdagene er mye verre.

— Pasientene våre skal knaske i seg 2,5 gram kritt per dag. Vi bruker mye tid på tablettens smak og konsistens, det er klart vi gjør det, blunker han.

Skrikende tromler skal spytte ut 2,2 milliarder, eller 4000 tonn, smakfulle kalsiumtyggetabletter før året er omme. Dersom fabrikksjefen får det som han vil. Det vil i så fall bety ny produksjonsrekord.

— Etter at vi helautomatiserte fabrikken i 2003, har produksjonen økt med 80 prosent. Staben har økt med fire prosent i samme periode, forteller Lie og retter opp ryggen.

Det forklarer hvorfor Nycomed, som i dag har sitt hovedkontor i Sveits og virksomhet i 50 land, fortsatt har råd til å være industrielt til stede i høykostlandet Norge.

— Men lønnskostnadene må holdes nede med hard hånd og produksjonsvolumet stadig økes. Vi blir aldri ferdige med å legitimere tilstedeværelsen i Norge overfor konsernledelsen i Zürich.

— Hva gjør at dere får bli?

— Først og fremst historien vår. Vi er en den eldste norske farmasøytiske industribedriften, med røtter tilbake til 1874. Eventyrlige resultater hjelper også, sier Lie, som på ett tidspunkt i sin 20-årige ansettelse i konsernet ledet ni fabrikker i fem land.

— Nøkkelen til suksessen er spesialisering. Her i Asker produserer og videreutvikler vi kun ett produkt. Det skal vi fortsette med.

For dette ene produktet besørger 33 prosent av det europeiske markedet i kalsiumbehandling av osteoporose. Og så og si alle munnfuller produsert i Asker blir eksportert. Til Sør-Afrika. Til Saudi-Arabia. Til Canada. Til Taiwan. Men først og fremst til Europa. I Storbritannia er markedsandelen over 40 prosent, i Norge 70. Og det på et upatentert legemiddel. Men om fire år åpner konsernet en egen fabrikk i Russland, Asker-fabrikkens største eksportmarked. Den skal produsere nettopp kalsiumtyggetabletter. Jakten på nye markeder er derfor for lengst i gang og iranske kvinner får trolig snart noe å tygge på.

 

Kompetanse, kompetanse

Utflytting av produksjonen er et ikke-tema hos Nycomed Norge.

– Nei, vi skal heller bli enda mer effektive produsenter, sier administrerende direktør og jurist Per S. Thoresen.

— Outsourcing innebærer en høy risiko. Ikke bare forsvinner maskinene; kompetansen får seg også en kraftig knekk. Og galenisk farmasøytisk kunnskap trenger vi sårt i dette landet. Vi må beholde den vi har. Og utvikle den videre, understreker han.

    
 
 

Administrerende direktør Per S. Thoresen. 

    

For Nycomed har, i likhet med industrien ellers, tenkt å bli i Norge. Selskapet er én av ti produsenter som har tilvirking av legemidler til markedet her til lands, og næringen ser ut til å holde stand til tross for presset fra høye lønninger, stive transportkostnader og en ugunstig prispolitikk.

— Høy kompetanse, kvalitet og kontinuerlig vilje til innovasjon og forbedring i prosessen sørger for kostnadseffektivitet, ifølge en ny Sintef-studie om norsk farmasøytisk produksjon (se ramme side 16).

Men tilgangen til kvalifisert personell er begrenset, noe som utgjør en vesentlig utfordring for bransjen, konkluderer studien, som er gjennomført på oppdrag fra Legemiddelindustriforeningen.

— Helt klart, bekrefter fabrikksjef Bjørn Lie.

— Norske farmasøyter virker fryktsomme overfor industrien, som om de ikke er sikker på sin egen kompetanse. Når vi en sjelden gang søker etter nye farmasøyter, får vi veldig få søkere. Vi må gjerne gå aktivt ut og hente de inn selv. Både Asker og Elverum er fulltallige per i dag, men flere av medarbeiderne våre har annen naturvitenskapelig kompetanse enn den vi ønsket; nemlig den farmasøytiske.

— Hva skyldes farmasøytmangelen?

— Utdanningene fokuserer veldig mye på apotek, har jeg inntrykk av, noe som selvsagt øker terskelen til den enkelte for å snuse på industrien. I tillegg er produsentene selv dårlige initiativtakere overfor utdanningsinstitusjonene, innrømmer han.

Også Sintef-studien har merket seg at samarbeid mellom industri og akademia er lite utforsket på farmasiområdet. Bjørn Lie tar glatt ansvaret for det

     
 
 

Fabrikksjef Bjørn Lie.

 

— Vi kan ta kontakt med Farmasøytisk institutt selv, men vi gjør det ikke. Tiden strekker ikke til, unnskylder han seg.

Til tross for at kvinners kalsiumbehov øker jorden rundt, produksjonsvolumet må opp og flere medarbeidere må på plass i Asker-fabrikken. Til tross for Elverums vekstpotensial. Allerede en hjørnesteinsbedrift som har spesialisert seg i blow, fill, seal-teknologien, det vil si fylling av væske i plastampuller, og som lager blant annet nesespray til det norske folk. Kontraktsproduksjon med oppdragsgivere som Abbott, GSK og AstraZeneca utgjør 40 prosent av virksomheten i de hedmarkske skoger og det uutnyttede potensialet er stort: Knappe 9000 av den 65 000 kvadratmeter store tomten er i bruk. Foreløpig.

— Kompetanseutvikling er med andre ord enormt viktig for oss. Både for å nå målet om konkurransedyktig produksjon, men også fordi innlisensiering – partnerskap med små forskningstunge selskap – blir vår levevei videre, sier Per S.Thoresen.

— Uten farmasøytisk kompetanse kommer ikke de små biotekselskapene videre og forskningen stopper opp, legger han til.

— Nycomed driver ikke forskning i Norge, men vi er svært opptatt av u-en i FoU; utviklingsbiten. Patentutløp, skreddersydd og spesialisert medisinering er fremtiden, og det øker behovet for innovasjon med utgangspunkt i kunnskapen vi allerede har. Ellers blir kostnadene for store, utdyper Bjørn Lie.

— De smarte ideene har fått oppmerksomhet igjen, smiler han.

 

Naiv serviceleverandør?

Men smarte ideer, gamle som nye, koster. Især de som bare kan hjelpe et knippe pasienter. Likevel insisterer Nycomed på å beholde en 150-talls stor portefølje med reseptpliktige legemidler samt 40 OTC-legemidler. Enkelte legemidler finnes kun på det norske markedet og kun for en ørliten pasientgruppe. Hjertelegemiddelet digitoxin for eksempel.

— Å investere i bredde koster mer enn det smaker, når vi ser på økonomisk gevinst alene. Ikke klarer vi å påvirke Statens legemiddelverks prispolitikk for å avhjelpe situasjonen. Ikke får vi noen spesialbehandling fra grossistene fordi vi er norske, medgir direktøren.

— Men vi skal være en partner for helsemyndighetene, en serviceleverandør, og vårt første bud er produkttilgjengelighet. Så vi kommer til å fortsette å ha en bred, fleksibel portefølje i Norge så lenge konsernet lar oss ha det, forsikrer Thoresen.

— Nycomed ønsker å være annerledes, utfyller fabrikksjefen.

— Kanskje er vi litt naive, men pasientene setter i det minste pris på beredskapen vår, tror han.

Men av og til svikter beredskapen. To hundre produkter som skal fraktes verden rundt krever fokuserte medarbeidere og sikre systemer. Det jobber Nycomed kontinuerlig med. Likevel oppstod leveringssvikt av blodfortynneren Albyl-E i februar, rett før legemiddelet fikk generisk konkurranse og ennå var alene på markedet.

— Hvordan demmer dere opp for slike situasjoner, Bjørn Lie?

— Vi har store lagre. Norske apotek og grossister bygger ned sine, så vi bygger opp våre. Nylig utvidet vi lageret vårt på Elverum. Det er vårt ansvar å sørge for tilgjengelige legemidler og det tar vi på alvor, sier han.

— I noen tilfeller har vi levert dagsdoser til enkeltpasienter også, når apoteket «deres» har sluppet opp for legemiddelet de trenger, illustrerer han.

Lie opplever at både pasienter og myndighetene er positive til jobben Nycomed gjør. Relasjonen til norske legemiddelmyndigheter mener han er særegen sammenliknet med det kollegaer andre steder i konsernet erfarer.

— Legemiddelverket er sparringspartner for oss. Én gang, da vi hadde problemer med stabiliteten på produktene våre, tok vi opp telefonen og ringte Legemiddelverket. Resultatet ble en åpen og konstruktiv dialog om problematikken, forteller han. Og en løsning på problemet.

Så kanskje setter myndighetene tross alt pris på sin lojale servicepartner, om enn ikke i kroner og ører. Og kanskje vil de fortsette å stelle godt med sin eldste legemiddelprodusent. Sørge for at kalsiumtyggetabletter og andre helsebringende munnfuller får flyte ut av årene hennes, ned spiserør i alle verdens kriker og kroker. Forlenge livet hennes i hundreogtrettiseks nye år.

 

 
 

Figur 1. Ansatte i industriell legemiddelproduksjon i Norge. Kilde: LMI

 

 

 

(Publisert i NFT nr. 7-8/2010, side 10-17.)

Nøkkelord:

industri