Norges Farmaceutiske Forening er klar over problemstillingen, sier leder Anne Markestad. Dette gjelder enkeltstudenter med flerkulturell bakgrunn som har for dårlig språk og kulturkunnskaper. Noen av disse studentene får problemer med å gjennomføre studiet. Vi opplever også at enkelte ferdig utdannede farmasøyter har så dårlige norskkunnskaper at de har problemer med å fungere tilfredsstillende i apotekhverdagen.

I apotek er kommunikasjon et av de viktigste arbeidsverktøyene til en farmasøyt. Gode norskkunnskaper og god evne til å kommunisere er viktig for å sikre seg at pasientene bruker legemidlene på en riktig måte. Det foregår også mye kommunikasjon pr. telefon med leger, annet helsepersonell og pasienter. Det viser seg at kommunikasjon pr. telefon ofte kan være vanskelig. Dette kan igjen bidra til misforståelser og feil som kan få alvorlige konsekvenser. Det har vært saker i Norge der manglende språkforståelse hos farmasøyten har resultert i alvorlige feil.

En ekstra utfordring for fremmedspråklige i Norge er alle dialektene våre og at man i helsetjenesten forventer at svensk og dansk blir forstått, både skriftlig og muntlig.

Jeg vil advare mot å sette likhetstegn mellom antall studenter med flerkulturell bakgrunn og manglende norsk kunnskaper. Svært mange ungdommer med flerkulturell bakgrunn er godt integrerte, har gode norskkunnskaper og god kulturforståelse. Imidlertid ser vi at farmasi har høy status innen enkelte innvandrergrupper og tiltrekker seg noen studenter som kanskje ikke er så godt integrert som man kan ønske seg.

Les artikkelen i Universitas her:

http://universitas.no/nyhet/54114/norsktrobbel-pa-farmasi/

Se også Aftenposten og Dagbladet:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3366770.ece

http://www.dagbladet.no/2009/11/11/nyheter/utdanning/innenriks/skolepolitikk/politikk/8981988/