Helseminister Hansen har satt seg et stort mål. Han vil løse samhandlingsproblemene i helsesektoren. Nå ønsker han svar på: Hvilke økonomiske og juridiske systemer trengs for at rett samhandling skal skje på grunn av systemet? I slutten av juni legges stortingsmeldinga om samhandlingsreformen fram. Hansen ønsker seg et større fokus på forebygging - en større andel av helsebudsjettet skal brukes til fore­bygging av sykdom. Bedre samhandling i ­kommunene skal gi mer helse for hver krone. Ministeren ønsker seg helsehus i kommunene hvor helsepersonell med ulik bakgrunn kan samhandle om pasienten. NFF vil gjerne at farmasøyten også skal få plass i helsehuset. Vi har mye å bidra med i arbeidet for riktigere legemiddelbruk som igjen vil bidra til bedre helse, lavere kostnader for helsetjenesten og bedret livskvalitet. Da er det spesielt hyggelig at statssekretær Dagfinn Sundsbø i Helse- og omsorgsdepartementet inviterte farmasøytene inn i helsehuset da han besøkte Legemiddel­dagen.

Riktigere legemiddelbruk omfatter hele legemiddelbehandingskjeden og ulike grupper ­helsepersonell har ulikt fokus. I apotek har vi tradisjonelt tenkt at reseptekspedisjonen er bidraget til riktig legemiddelbruk; riktig lege­middel til riktig pasient med tilstrekkelig opp­lysninger, slik at det kan brukes riktig. For legene er det valg av riktig behandlingsstrategi som er viktig, for sykepleierne er det gode ­systemer for håndtering av legemidler, og for brukerne er mestring av sykdom og behandlingen viktig for å kunne leve godt med en ­kronisk sykdom. Vi har ulike ståsteder, men lærer vi oss å handle sammen kan det bli bra.

Jeg tror det vil åpne seg nye og andre arenaer for farmasøytene som en følge av samhandlingsreformen. Trondheim kommune er allerede i ferd med å ansette egen kommunefarmasøyt, og jeg tror flere vil komme etter. Det vil være behov for ulik kompetanse til ulike oppgaver. Erfaringsbasert master i klinisk farmasi starter til høsten. Den er viktig for å utdanne flere ­kompetente kliniske farmasøyter. Ønsket om mer klinisk farmasi er der både i spesialist­helse­tjenesten og i sykehjemmene, men pengene mangler foreløpig.

Legemiddelkompetanse er «ferskvare». Utvik­lingen innen det store legemiddel­fagfeltet går raskt. Nye legemidler, ny ­kunnskap om gamle legemidler og nye behandlingsretningslinjer kommer på løpende bånd. Det er svært mye å sette seg inn i. Nye roller og ­oppgaver for farmasøyten krever også vilje og evne til å tenke annerledes.

Verden vi lever i er omskiftelig og endringene kommer raskt. På linje med andre akademikere må vi regne med å bruke både arbeidstid og ­fritid på å tilegne oss ny kunnskap mens vi er yrkesaktive. Alt kan imidlertid ikke løses med selvstudier - på papir eller nett. Farmasøytene må ha tilgang på faglig god etter- og videre­utdanning, tilpasset deres behov og arbeids­situasjon.

VETT står i fare for å bli lagt ned i løpet av året, fordi tilbudet brukes for lite. Per i dag er det bare én av de tre store apotekkjedene som ­bruker VETT. Argumentet til kjedeledelsene er at de får mer for pengene når de lager etterutdanning i egen regi. Skal ­tilbudet til farmasøytene være kjede­spesifikke etterutdanningskurs i farma­kologi, metabolsk syndrom, bruk av kole­sterol­senkende lege­midler, håndtering av interaksjonsproblematikk og så videre?

En viktig del av profesjonsidentiteten til farma­søytene er legemiddelkunnskapen sammen med forankringen vår i helsetjenesten. En felles videre- og etterutdanning for farmasøyter ­tilknyttet lærestedene i farmasi er en del av merkevaren farmasøyt.


(Publisert i NFT nr. 5/2009, s. 32)