Finanskrisa er her! Ledighetstallene øker, bankene har redusert utlånene sine og arbeidsplasser forsvinner. Vi har fått oss noen lærepenger det siste halvåret. «Sikkert som banken» har blitt et uttrykk som de fleste av oss er forsiktige med å bruke etter at flere store, solide banker har gått over ende. I etterkant har vi sett at store, solide investorer har gjort tabber og formuer har gått tapt.

«Apotekbransjen i Norge har langsiktig eierskap og det er bra for oss», sa vi for noen måneder siden. Nå har vi blitt klokere - i denne verden kan alt skje. Nå vet vi at formuen til familien Merckle er spekulert bort i et turbulent aksjemarked og aksjene i selskapet er overdratt til banken som nå prøver å finne ut hvilke verdier som ligger i konglomeratet av selskaper. Familiens overhode, Adolf Merckle, som etter krigen bygget et stort selskap innen ­legemidler og sement, satte verdiene over styr. Til slutt ble for­tvilelsen så stor at han avsluttet livet med å hoppe foran toget. Selskapene kommer til å bestå, men med nye eiere. Det speku­leres nå over en lav sko i den farma­søytiske sladrepressen om ­skjebnen til Phoenix og Ratiopharm.

Eierskap er en utfordring innen legemiddelgrossist- og apotekbransjen. Hvem som eier hva er nesten umulig å kartlegge for selskap som er børsnoterte. Langsiktig eierskap kan fort vise seg å bli kortsiktig. To av tre vertikalt integrerte apotekkjeder i Norge har allerede opplevd vesentlige endringer i sitt eierskap etter 2001. Ingenting varer evig.

Vi står nå foran årets lønnsoppgjør. «Norges konkurransekraft må ikke svekkes - vi må ha et null-oppgjør» er budskapet fra arbeids­giverne. Det er ikke alle bedrifter som går dårlig. Skal ikke de ansatte i virksomheter som går godt, få sin del av resultatet i form av et rimelig lønnsoppgjør? Helsetjenesten i Norge er ikke ­konjunkturavhengig. Erfaring tilsier at når arbeidsledigheten øker, øker også legemiddelforbruket. Vinmonopolet merker også økt ­etterspørsel, kan vi lese. Jordmødrene forteller at med økende arbeidsløshet øker antall fødsler. Det er ikke alle former for produktivitet som reduseres i nedgangstider.

Økonomene er travelt opptatt med å spå utviklingen i verdens­økonomien, vår hjemlige økonomi, styringsrentene, arbeids­­løs­heten, kronekursen, lønnsoppgjøret med mer. Spådommene ­spriker. Det ser ut til å være kaotisk inne i krystallkulene for tiden og rådene peker i ulike retninger. Når det gjelder årets lønnsoppgjør spriker det litt mindre. 4-4,5 prosent lønnsvekst blir det spådd. Når både overheng og glidning er trukket fra, blir det ikke mye å fordele til arbeidstakerne.

Litt mer i lommeboka etter årets lønnsoppgjør hadde vært kjekt å få. Da kan jeg leie en snekker til å reparere på hytta - og snekkeren må kjøpe bord og spiker på byggvarehuset som sliter med omsetningssvikt. Litt maling må jeg dessuten ha, så det blir vel en tur på byggvarehuset for meg også. Hvis jeg lover å bruke pengene på det innenlandske markedet, burde det vel bli en råd med litt lønnsøkning for farmasøytene også.

De fleste av oss er fortsatt i arbeid på arbeidsplasser hvor oppgavene står i kø. Vi betaler lånene våre og kjøper varer og tjenester som bidrar til å holde mange andre i arbeid også.