I medisinskapet: Frode Thuen

Samlivsekspert, forsker og psykologiprofessor Frode Thuen har gjennom mange år gitt kloke råd til par som sliter. I flere år har han drevet privat praksis ved siden av jobben ved det psyko­logiske fakultet ved Universitetet i Bergen. I tillegg har han ukentlig spalte i A-magasinet, han har bidratt i tv-serier og han har gitt ut flere bøker. Nå er han aktuell med boken «All you need is love - og vilje til å kjempe for den». Stress er han ikke ukjent med, og det hender han tyr til en smertestillende eller to.

- Hva har du i medisinskapet, Frode Thuen?
- Ikke mye, men jeg vet det ligger noe nesespray der, og Paracet. Mulig også noe sårsalve, Fucidin eller hva det heter, som sønnen min har brukt en gang. Den tror jeg har ligget der lenge ...

- Husker du når du kastet medisiner sist?
- Nei. Siden jeg trenger medisiner så sjelden, blir det som regel brukt opp. Jeg ville ikke visst hvor jeg skulle kastet det heller. Men det skal vel til spesialavfall, går jeg ut ifra? Jeg ville nok kastet de i sjøen eller i bosset, jeg.

- De skal leveres på apoteket.
- Det visste jeg ikke ...

- Hva var den siste pillen du tok?
- Den siste pillen jeg tok må nok ha vært en Paracet. Når jeg har mye å gjøre og blir stresset, så kan jeg noen ganger få en forferdelig spenningshodepine. Da bruker det å hjelpe med et par Paracet. Det er heller ikke så lenge siden jeg var hos tannlegen og trakk en visdomsgjeksel. Da fikk jeg med meg en del Paralgin forte hjem. Det var vondt lenge etterpå, så jeg trengte dem jo. Men jeg ble helt slått ut og usedvanlig sløv av de ­tablettene.

- En pille du vil advare mot?
- En gang for mange år siden da jeg var inne i en voldsomt stressende periode, fikk jeg problemer med å sove. Legen skrev derfor ut Vival til meg. Det var helt grusomt, jeg fikk ­nemlig noen ekle mareritt om natten. Ingen god ­opplevelse, kan du si.

- Har du en favorittpille?
- Paracet. Helt klart. Den hjelper mot det meste. Til og med sønnen min får det når han er syk. Vi gir han en halv tablett i en skje med syltetøy. Da går alt så mye bedre etterpå!

- Har du kjøpt medisiner på internett eller i utlandet før?
- Ikke på internett, men en gang da vi var på ferie i Tyrkia. En av oss trengte smertestillende, men damene bak disken på apoteket skjønte ikke engelsk og det var umulig å tyde det som sto på etikettene. Vi fikk da tak i noe til slutt, som jeg tror funket selv om det var litt usikkert hva det egentlig var. Kan ikke huske at smertene vedvarte i alle fall.

- Har du en god pillehistorie?
- Ikke akkurat en god en, men en som er litt fæl. Jeg burde vel ikke fortelle det. Men til mitt forsvar så er det mange, mange år siden! Vi hadde kattunger, men de skulle avlives, av en eller annen grunn som jeg ikke husker nå. Vi hadde ikke lyst til å gjøre det brutalt, så vi prøvde å tenke ut mer humane måter å gjøre det på. Dette var mens jeg jobbet i psykiatrien, og ­sammen med en kollega fant jeg ut at vi kunne gi dem en ­ganske stor dose psykofarmaka. Da ville de sovne stille og få en rolig og fredfull død, tenkte vi. Men neida. De stakkars små døde ikke. De ­sovnet riktignok, og ble litt svimle, men de var like fine etterpå og ingen døde ...! Historien ender dessverre trist likevel, for vi tok dem til slutt med til dyrlegen der de ble avlivet på riktig måte ...

- Hvordan skjuler du identiteten din på apoteket?
- Jeg bruker ikke noe særlig, så det går fint. Skulle det være noe, så er jo de på apoteket veldig flinke til å være diskré. Nå trenger jeg ikke gå på apoteket en gang, fordi det meste av det jeg bruker får jeg jo kjøpt i butikken, sier Frode Thuen.


(Publisert i NFT, nr. 2/2009 s. 40)