Gratulerer!

2. november er selve stiftelsesdagen for NFF. Denne dagen i 1858 møttes 16 unge frustrerte menn i landets hovedstad for å stifte en farmasøytisk ­forening. Debatten om apotekbransjen var heller ikke av ny dato den gangen, men nå var det noen som mente at de måtte gjøre noe. De skaffet seg en arena for debatten. De skulle møtes regelmessig og hvert møte skulle ha et faglig innslag i form av foredrag - og en sosial del. De hadde vel ikke så mye å muntre seg med på bakrommene på apotekene. De få bildene vi har viser alvorlige, piperøykende menn samlet rundt bord med høye glass eller ­sjakkbrett. Veien til spritfatet var nok ikke så veldig lang.

De var opptatt av sine egne muligheter for avansement. Nå for tiden heter det karriereplanlegging, men for 150 år siden handlet det også om muligheten til å stifte familie. Det ser vi i dag på som en selvfølgelig rettighet. Vi stifter familie akkurat som vi vil, ­kvinnelige farmasøyter får barn når de vil og mannlige farmasøyter har omsorgspermisjon. For oss er dette en selvfølge. Jeg lurer på hva de unge frustrerte menn i 1858 hadde sagt om dagens arbeidsliv. Når vi ser tilbake, ser vi at vi har kommet ­ganske langt. Vi har pensjon, permisjonsrettigheter, regulerte arbeidsforhold, et rimelig trygt arbeidsmiljø, medbestemmelses­rettigheter og i dagens arbeidsmarked er karrieremulighetene mange for farma­søytene. Det er ingen av disse godene som har kommet helt av seg selv. Dette er noe NFF og andre fagforen­inger i fellesskap har arbeidet fram. Uten sterke fagforeninger hadde arbeidslivet i Norge sett annerledes ut.

Debatten om den faglige standarden i apotek var viktig for 150 år siden og den er fortsatt viktig i dag. Det er et tema vi aldri blir ferdige med, den vil fortsette i det uendelige. Balansegangen mellom handel og helse har preget NFFs debatter i halvannet sekel. Farmasøytene har også en annen profesjonsdebatt som kanskje er like viktig. Hva er det farmasøyter har til felles uansett hvilken del av farmasien vi arbeider i? Vi har et felles kunnskapsgrunnlag og et felles verdisett som det er viktig å ta vare på. Det er dette som gjør oss til farmasøyter og ikke en eller annen gruppe realister eller biologer. Denne felles profesjonsforståelsen må vi ta vare på og utvikle. FIP har i sin «2020 vision» forsøkt å favne denne - i et ­globalt perspektiv.

Når dette leses er historieboken på vei ut i posten til medlemmene. Jeg er stolt av jubileumsgaven vi kan gi våre medlemmer. Forfatter Olav Hamran er flink til å trekke historiske tråder. Det er lett å se at historien gjentar seg - eller er det bare det at vi aldri blir ferdige med enkelte tema? Utdanningsspørsmålet går igjen - så snart det er «løst» dukker det opp igjen i en annen ­forkledning. Det var Martin Bjerkes idé å få skrevet NFFs historie. Vi lever i en tid med store endringer i farmasien og det var viktig å få dokumentert det nå mens mange av de som også deltok kan fortelle sin historie. Per Flatberg og Aslaug Gombos har bidratt med mye kunnskap og erfaring til historieboken.

Olav Hamrans beskrivelse av prosessen fram mot dereguleringen av apotekbransjen i Norge er spennende lesning. Det er lett å være etterpåklok når vi har lest Hamrans versjon - slik han finner den i arkivene.

Vi håper at boka blir er varig minne og at den blir tatt fram igjen mange ganger. Foreningen er nå ferdig med de første 150 årene av historien sin, og det føles godt å ha dokumentert historien på en god måte. Nå skal vi ta fatt på framtida.

Farmasøytenes rolle har endret seg fra å «blande» legemidler på apoteket, drive logistikk og være kontrollør til å bli rådgiver og ­veileder. Vi ønsker nå at samfunnet utnytter kompetansen vår til å bidra til riktigere legemiddelbruk. Men vi skal ikke glemme de ­farmasøytiske røttene våre - verden trenger faglig dyktige, ­innovative farmasøyter til legemiddelutvikling, dokumentasjon og produksjon. Morgendagens legemidler er høyteknologi.