En verden i endring - hvor går farmasøyten

Ingenting varer evig - heldigvis. Dette gjelder også innen ­farmasien. For 150 år siden levde farmasøyten på bakrommet i apoteket og muligheten for å «avansere» til apoteker i ung alder var små. Når vi nå skriver historien til NFF ser vi at ting tok tid. Det var ikke gjort over natten å gjennomføre endringer i farmasien.

Temaet for årets FIP-kongress var Reengineering Pharmacy Practice in a Changing World. Vi lever i en omskiftelig verden og endringene kommer fort. «Vil du være med så får du henge på», sa Espen Askeladd. Slik føles det litt i farmasien for tiden. Internasjonalt møtes vi med nye tanker om farmasøytenes roller og nye forretningsideer.

Hvor ligger verdien i legemiddelkjeden? Dette er et spørsmål som ble stilt på FIP-kongressen. Ingen vil betale for mye for varen, men hva er en riktig pris? Nå ser vi at de som betaler for legemidler begynner å tenke annerledes og leke med tanken om at det er effekten av legemiddelet de ønsker å betale for og ikke bare varen. Det er egentlig ikke så rart. Kjøper jeg en ny, dyr bil, forventer jeg at den skal fungere perfekt og at verkstedet følger den opp. Hvorfor skal ikke den samme tankegangen kunne anvendes på lege­midler?

Merverdien i legemiddeldistribusjonen ligger ikke bare i å flytte legemiddelet fra A til Å, men også i å bidra til at pasienten får den forventede effekten. Dette er ikke nye tanker for farmasøytene, men nå setter også de som betaler temaet på dagsorden. Merverdien som skapes er ikke bare knyttet til verdien av varen, men også til verdien av tjenestene rundt legemiddelet. Tjenestene er ulike, men fellesnevneren er at de bidrar til at ­pasienten får forventet effekt av legemiddelet. Vi ser nå at lege­middelprodusentene prøver ut modeller der de forhandler direkte med dem som betaler for legemiddelet om hvordan produktet skal distribueres og om oppfølging av bruk. Ulike varianter for distribusjon og service ­forsøkes: Direktedistribusjon til sykehus fra produsent, leveranse til pasient inkl. administrasjon og veiledning av f.eks. Enbrel, multi­dose til hjemmesykepleie og distribusjon via ordinære kanaler, men med detaljerte krav til tilleggstjenester, var noen av ­eksemplene som ble trukket fram. Kreativiteten er stor innen legemiddelindustrien når det gjelder å utvikle nye forretningsmodeller i samarbeid med ulike aktører innen helsesektoren.

Tendensen i Europa går i retning av service fees som erstatning for prosentvise marginer. Begrunnelsen er enkel - den som betaler vil vite hva de betaler for og ingen vil betale for mer enn de får. Det koster like mye å distribuere et dyrt legemiddel som et billig ­legemiddel og arbeidet med å ekspedere en resept på et dyrt eller billig legemiddel er den samme. Dersom det er behov for mer hjelp av farmasøyten betaler de for det også, men de krever at tjenesten er definert og at den leveres ifølge avtalen. NFF har ved flere anledninger foreslått at det innføres service fees som et alternativ til dagens avansemodeller. Vi er ikke alene i Europa om den ­tanken.

Professor Kamal Midha, president i FIP, sa i sin tale til kongressen at vi trenger en ny modell for å tilby våre tjenester. Utfordringen ­ligger i å utvikle nye tjenester som utnytter farmasøytenes kompetanse til beste for pasientene - i en verden i stadig endring. Dette krever vilje til å tenke nytt og til å tilpasse seg raske endringer. Ved siden av kunnskapen vår om legemidler, blir kommunikasjon vårt viktigste arbeidsredskap. Målet vårt er å bidra til bedre pasient­behandling og riktigere legemiddelbruk.

Prosjekt helsetjenester i apotek er et lite, men viktig skritt i riktig retning. Målet må være å få etablert tjenester i apotek basert på farmasøytenes kjernekompetanse. Tjenestene må være bransjeomspennende, basert på felles kvalitetsstandarder og den ­samfunnsmessige verdien må være åpenbar. Dette stiller krav til kompetansen til farmasøytene som skal tilby tjenestene. Det er ikke sikkert at alle apotek og alle farmasøyter har kapasitet og kompetanse til å tilby tjenestene, men den utfordringen tar vi. Vi må lære oss å leve med ulikheter. Alle kan ikke være like gode i alt - det må være lov å være bedre på noe også.