Pasientsikkerhet

Pasientsikkerhet har blitt et moteord - ikke bare i helsetjenesten. Nesten hver uke dukker temaet opp i media og utsagn som «Praksisen setter pasientsikkerheten i fare» går igjen. Står det så dårlig til med den norske helsetjenesten? Pasientsikkerhet handler ganske enkelt om å skape tjenester av god kvalitet. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om temaet: «Hvordan kommer vi fra visjoner til handling? ... og bedre skal det bli».

Bruker vi antall oppslag i media som målestokk, er det lett for en farmasøyt å bli deprimert. Historien om datteren som hentet sin gamle far fra sykehjemmet, overmedisinert og dehydrert, opprører oss alle. Et lyspunkt er sykehjemslege Pernille Bruusgaard som ved Smestadhjemmet i Oslo har redusert legemiddelbruken med 30 prosent regnet som døgndoser siden hun startet for to år siden. Det nytter å snu en uønsket praksis. Pasientsikkerhet handler om riktigere forskrivning av legemidler. Kliniske farmasøyter kan bidra med mye kunnskap rundt rasjonell legemiddelbruk hos eldre, men det er legen som er ansvarlig behandler.

Riktigere legemiddelbruk er ikke bare forskrivning, men også riktig legemiddelhåndtering. RELIS melder at dårlige rutiner i syke­husenes akuttmottak, i forbindelse med legemiddelanamnesen, har resultert i feildosering av metoprolol tabletter. Metoprolol Sandoz depottablett blir forvekslet med generisk metoprolol tabletter. Et eller annet sted på veien i uttallige overføringer forsvinner ordet depottablett. Det høres banalt ut, men slik kan medisin­erings­feil oppstå. Bytte av omsorgsnivå og manuell overføring av informasjon er begge kilder til redusert pasientsikkerhet.

Pasientsikkerhet handler også om rutiner og prosedyrer med fokus på kjente feilkilder og forsøk på å eliminere disse. Danskene har sin Operation Life som er en landsdekkende kampanje for kvalitet og sikkerhet på danske sykehus. Ett av deres tiltak er enkelt, men effektivt: «Afstemming av mediciner ved inlæggelse, overflytning og udskrivelse». Arbeid med rutiner og prosedyrer for å bedre pasientsikkerheten er i dag en viktig oppgave for farmasøytene i spesialisthelsetjenesten, mens det fortsatt er mye ugjort i ­kommune­helsetjenesten. Kommunehelsetjenesten er komplisert, det er flere omsorgsnivåer, mange aktører og pasienter med svært ulike behov. Behovet for farmasøytisk kompetanse i pasientsikkerhetsarbeidet er utvilsomt til stede - både som rådgiver for legen og i arbeidet med rutiner og prosedyrer. Mye av pasientsikkerhets­arbeidet handler om å gjøre det hverdagslige tingene bedre og ­riktigere. Det er på tide at kommunene ansetter sine egne farma­søyter. Det er nok av arbeid.

Pasientsikkerhetsarbeid foregår i apoteket også. Allmennlege­foreningens, Jan Emil Kristoffersen, refser apotekene for uforsvarlig generisk bytte, men hvor er legens reservasjon mot generisk bytte dersom pasienten ikke selv kunne håndtere legemidler med varierende utseende. Den vurderingen er det legen som skal gjøre.

Apotekene er pålagt å tilby kunden generisk bytte, men er ikke pålagt å bytte for enhver pris. Det er kunden selv som har rett til å bestemme. De tre kjedene har ulik praksis, noen bytter ikke når ­forskjellen er et par kroner mens andre bytter for enhver pris. Det kan sågar gå så fort for seg at kundene ikke oppfatter om de er forespurt. Mange farmasøyter sier de føler seg komfortabel med en byttegrad på 80-85 prosent og de føler ikke at de presser ­generiske bytter på pasient. Andre apotek har byttegrad langt ­oppover 90-tallet - etter sterk oppfordring fra eier. Generisk bytte handler også om pasientsikkerhet og samhandling med den ­øvrige helsetjenesten.

... men det hadde vært kjekt med mulighet for farmasøyten til å reservere mot bytte når du ser at her kan det gå riktig så gale.