FoU

• Gendoping – det perfekte bedrag ...?
  Dopingmetodene har gradvis blitt mer utspekulerte, og fra 1990-årene har endogene ­(kroppsegne) ­stoffer i økende grad blitt benyttet som dopingmidler (erytropoietin (EPO), ­testosteron, veksthormon etc.). Trenden med bruk av endogene stoffer innen doping, spesielt blant idrettsutøvere, skyldes at disse stoffene er betydelig ­vanskeligere både å påvise og tolke betydningen av i en dopinganalyse.
  23.02.2009
• Ny genteknologi – tilbud og etterspørsel
  Kunnskap om den genetiske kode (i form av DNA eller RNA) for virus, bakterier, planter og dyr er grunnlaget for det meste innen dagens bioteknologi. Den stadig økende evnen til å avlese og manipulere arvestoffet har åpnet for store omveltninger innen en rekke samfunnsområder som medisin, landbruk, havbruk, energiproduksjon og prosessindustri. Mer effektiv og billigere teknologi har bl.a. medført diverse individualiserte tilbud, som raskt markedstilpasses og ­kommersialiseres.
  22.12.2008
• Genteknologi – hvor vil vi?
  Vi har som oftest mer enn tilstekkelig tid til grundig å vurdere hvilke konsekvenser inn­føring av ny teknologi vil få og med det muligheten til å velge hva vi ønsker og ikke ønsker å ta i bruk.
  22.12.2008
• Genteknologi – apoteket – krystallkula
  Farmasøyter fra alle sektorer, vi må gå sammen om å dokumentere merverdien vår. Vi må vise oss frem!
  22.12.2008
• FEST – samme svar uansett hvor du spør
  Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte, FEST, er en informasjonstjeneste utviklet av Legemiddelverket i forbindelse med eReseptprogrammet.
  22.12.2008
• Ciklosporin A – utvikling av en farmakokinetisk populasjonsmodell
  Nye muligheter for å optimalisere behandlingen med Ciklosporin A hos transplanterte pasienter?  
  17.03.2008
• Betydningen av det ultraraske CYP2C19*17-genet for escitalopram
  Escitalopram (Cipralex®) metaboliseres av det polymorfe enzymet CYP2C19. En studie med psykiatriske pasienter viste at bærere av en ultrarask genotype av CYP2C19 fikk signifikant lavere serumkonsentrasjon av escitalopram sammenliknet med individer med normal genotype. Pasienter med den ultraraske genotypen kan derfor ha økt sannsynlighet for manglende effekt av escitalopram.  
  18.02.2008
• Elektromembranekstraksjon – et helt nytt konsept for ekstraksjon av peptider
  Elektromembranekstraksjon (EME) er en lovende og helt ny teknikk for raskt å kunne isolere og oppkonsentrere peptider.
  21.01.2008
• Mucoadhesive hydrogel-kuler av kryssbundet pektin10.12.2007
• Fotokjemisk internalisering – en ny teknologi for legemiddellevering
  Fotokjemisk internalisering (PCI) er en ny metode for å frigjøre makromolekylære legemidler fra endosomer og lysosomer før de blir degradert.
  10.12.2007
• - Forskning i apotek må prioriteres høyere
  Større armslag for forskning i apotek og etablering av en fast forskningskoordinator i hver apotekkjede står øverst på ønskelisten til Institutt for apotekforskning. Det kunngjorde bursdagsbarnet på sitt jubileumsseminar i oktober.
  12.11.2007
• Mikrobiologi-konferanse i FI-regi
  En rekke nye forskningsfunn innen farmasøytisk mikrobiologi ble presentert og diskutert under konferansen «Bacillus ACT 2007 - International Conference on Bacillus anthracis, B. cereus, and B. thuringiensis» i Oslo i juni.
  12.11.2007
• Ny metode for å studere passiv diffusjon
  Virkestoffers permeabilitet over en liposombasert barriere.
  10.11.2007
• Forskning på tubulinhemmere som potensielt nye anticancer-legemidler
  Forskning for å utvikle nye legemidler er et sentralt tema ved Gruppe for Legemiddelkjemi, Avdeling for Farmasøytisk kjemi, Farmasøytisk institutt, UiO. Fagområdet og dets ansatte er involvert i flere spennende prosjekter, og her presenteres ett av dem, tubulinhemmer-prosjektet, nærmere.
  20.08.2007
• Calcineurinhemmer-fri immunsuppresjon hos nyretransplanterte pasienter med lav immunologisk risiko
  For pasienter med terminal nyresvikt finnes to ulike behandlingsalternativer; dialyse og transplantasjon. Nyretransplantasjon er det beste alternativet for de aller fleste pasientene og resultatene er nå blitt så gode at hovedårsaken til for tidlig død hos disse pasientene er kardiovaskulære hendelser og kreft. De immundempende legemidlene som pasientene må bruke bidrar i stor grad til dette. For å forbedre behandlingen ytterligere prøver man derfor nå å finne mindre toksiske immundempende behandlinger ved å bruke flere legemidler som har ulik bivirkningsprofil. Denne randomiserte studien var et forsøk på å finne en «snillere» immundempende behandling til pasienter med lav immunogen risiko på bakgrunn av tidligere rapporterte ikke-randomiserte studier. Utfallet viste seg å ikke være vellykket og understreker viktigheten av å teste nye behandlingsalternativer på en skikkelig måte i randomiserte kliniske studier.
  12.03.2007
• Bruk av et verktøy for å evaluere behandling av kreftsmerte
  Selv om smerte hos kreftpasienter skal behandles etter WHOs retningslinjer, er ikke alltid kreftsmerte tilfredsstillende lindret. Hvordan kan man måle samsvar mellom klinisk praksis og retningslinjer for behandling av kreftsmerte?
  12.02.2007
• Hvordan kombinere strøm med kunstige væskemembraner for isolering og oppkonsentrering av legemidler fra små prøvevolum?
  Trenden i biologisk legemiddelanalyse går nå i retning av nye prøveopparbeidelsesmetoder på mikronivå. Ofte har man minimalt med prøvemateriale når man skal foreta en biologisk analyse, for eksempel analyse av legemidler i en bloddråpe, litt urin eller spyttrester. Av den grunn er det viktig med gode analysemetoder for små mengder av tilgjengelig prøvemateriale. En slik prøveopparbeidelsesmetode må både kunne rense opp og isolere legemidlet effektivt fra de andre substansene i prøven, men minst like viktig er det å kunne oppkonsentrere legemidlet slik at det er detekterbart i analysesystemet man velger. Dessuten bør metoden være rask og kostnadseffektiv.
  15.01.2007
• Individuell immunmodulering: Mykofenolat og IMP dehydrogenase
  I løpet av det siste tiåret er det immundempende medikamentet mykofenolat tatt i bruk i de fleste behandlingsregimer mot transplantatavstøtning. Terapien balanserer mellom risiko for avstøtning og risiko for alvorlige bivirkninger. Bedre kunnskap om mykofenolats farmakologi vil kunne bidra til individuelt tilpasset behandling. Artikkelen er basert på foredragene «Mykofenolat: Muligheter for farmakodynamisk monitorering hos transplanterte» av Nils Tore Vethe, og «Mykofenolat og målenzymet IMPDH: Immundempende legemidler gir endringer i IMPDH-genuttrykk» av Sara Bremer, som ble presentert under Farmasidagene 2006.
  15.01.2007